Er jeg oppmerksomhetssyk?

Hei gutt 17 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du egentlig har det. Jeg syns du beskriver godt hvordan du egentlig har det inni deg og jeg håper du klarer å få sagt dette til de som er rundt deg på institusjonen slik at du kan få den hjelpen du trenger for å få det bedre!

Du er ikke et monster!

Du forsøker og håndtere alt som skjer inni deg!

Jeg vil ikke nødvendigvis tenke at du er oppmerksomhetssyk - jeg forstår deg slik at det du gjør er et desperat forsøk på å bli lagt merke til og sett med det du egentlig strever med. Kan du tenke slik om deg selv?

Det å føle at man er til bry er ingen god følelse. Da unngår man mange situasjoner og relasjoner for å slippe og føle på det. Nå kan det jo virke som at din strategi på dette ikke har gått så veldig bra. Sånn er det for mange. Man gjør ting for å mestre noe som er vanskelig også blir det noen ganger verre og ikke bedre.

Jeg vil sterkt oppfordre deg til å snakke med noen om det du sier til oss. Det å fokusere på deg og det som er vanskelig for deg kan hjelpe deg til å få det bedre. Det å være avhengig av noe(n) er det mange som er og det kan bety at man er usikker på seg selv og om man vil klare seg på egenhånd. Dette går det an å jobbe med- men da er det viktig at de rundt deg vet at det er dette du strever med.

Hvis man ikke er åpen -eller syns det er vanskelig å være det - så vil de som står rundt ikke helt forstå. Da vil ikke de forstå den egentlige årsaken for hva som ligger bak det at du tenner fyr på ting.

Jeg forstår også at det er mange vanskelige følelser i deg som gir deg ulike beskjeder og dette skaper en konflikt i deg over hvem du er.

En del av deg er den lille sårbare gutten som er redd for å være til bry og gjør ting for å bli sett mens en annen del av deg ikke liker det du gjør for å bli sett.

Kan det være slik for deg tror du? Kan du snakke med noen om dette? Kan du utfordre følelsen din av å våge og være til bry?

Ofte så forteller ikke følelsen oss sannheten - og jeg tenker at du ikke har grunn til å føle at du er til bry. De som er rundt deg vil hjelpe deg!

Jeg håper dette ga deg noen perspektiver du kan ta med deg. Dersom du syns det er vanskelig å prate om ting - så skriv det ned. Du forklarer deg veldig godt!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier