Jeg prøver å gjemme meg bort fra verden og ingenting gjør meg glad....

Hei!

Jeg forstår at du har det vondt og at du føler deg alene etter at du flyttet. Jeg syns det er bra at du tok initiativ til å snakke med helsesykepleier og det er dumt at du ikke følte det hjalp deg.

Du forsøker så godt du kan og bli kjent med noen der du bor. Det høres ut som det er litt vanskelig og det er ikke så rart. Det kan ta tid å få nye venner. ikke gi opp - men fortsett og ta initiativ. Kanskje du er sjenert og tenker at du er til bry? Ikke lytt til de tankene- det er ikke sikkert de gir deg riktig informasjon.

Det høres ut som du trekker deg litt tilbake og at du ikke bryr deg så mye om hvordan du ser ut. Det høres ut som du egentlig ikke liker at det har blitt slik for deg.

Jeg syns du skal fortsette og snakke med helsesykepleier om det du sier til oss. Helsesykepleier kan hjelpe deg til å sorter i tanker og følelser du har og hjelpe deg til å finne måter du kan bli kjent med nye venner på. Jeg vil også oppfordre deg til å forsøke å ha kontakt med dine gamle venner. Det er lov å savne dem og bli trist for at du ikke har dem så tett på i livet ditt lenger.

Sorg handler om det man ikke har lenger og det man kan savne. 

Selvskading er en måte og regulere den smerten du har inni deg. Det er en strategi som kan hjelpe akkurat nå men det som er vondt inni deg vil ikke nødvendigvis bli borte. 

Kan du snakke med foreldrene dine om det du sier til oss? Si at du ikke har det så bra? Foreldre forstår ofte mer enn vi tror og de vil gjerne hjelpe barnet sitt som strever.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier