Er det vits i å snakke med læreren og hva kan jeg gjøre for vennen min?

Kjære jente 16 år

Jeg forstår at du bekymrer deg for venninnen din og at du gjerne vil være en god venn og hjelpe henne.

Du virker veldig hjertelig og jeg tenker at du allerede er en veldig god venn, som bryr deg og som er så opptatt av å hjelpe venninnen din som strever og som har det så vondt. Jeg er helt sikker på at hun setter veldig stor pris på deg og for at du har et ekstra godt øye til henne nå. 

Hun virker tydelig på at hun ikke ønsker å prate om hvordan hun har det. Jeg tenker at det ikke er så mye du kan gjøre med det, annet enn å akseptere det sånn som det er nå. Det kan være at hun trenger litt ekstra tid før hun ønsker å fortelle.

Jeg synes du kan være tydelig på at du er der for henne og gjerne vil hjelpe ved å støtte henne om hun gir deg lov. Du kan jo også si til henne at du merker at hun blir unnvikende når du forsøker å snakke om det som du tror er veldig vanskelig for henne nå, og at du kan kjenne at du blir litt ekstra urolig når hun gjør det. Fortell henne at du gjerne vil være en god venn og spør henne hva hun trenger av deg. 

Husk på at du ikke skal være behandleren hennes. Du kommer langt med å være god og støttende venninne. Og vit at det er bra for henne å ha små pauser fra det som kjennes vondt ved å gjøre noe helt annet som å være med en god venninne og eksempelvis se en film, prate om folk rundt dere, høre på musikk eller lignende. Det er fin hjelp det og. 

Forhåpentlig så har hun noen å prate med. Det er viktig når en har det så vondt og vanskelig. Hun skal ikke være alene når hun har det sånn som nå. For det hjelper å snakke med noen, og det finnes gode muligheter for å få det bedre med seg selv og sammen med andre hvis en får litt hjelp på veien av eksempelvis helsesykepleier, psykolog eller lege. Dersom hun ikke har noen å snakke med, så kan du motivere henne til å oppsøke enten helsesykepleier på skolen, Helsestasjon for ungdom eller Psykisk helsetjeneste i kommunen. Disse kan hjelpe henne med å få det bedre! Du kan - om du vil - også tilby å følge henne dit de første gangene, om det føles tryggere for henne. 

Jeg synes så absolutt at du bør snakke med læreren din. Det kan være fint for deg å ha noen å snakke med nå, som kan veilede deg litt og støtte deg. For det er tøft å ha en god venn som strever og som du kjenner du ikke når helt inn til. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. Vis de gjerne også til venninnen din.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen