Bekymret for bestevenn som har selvmordstanker.

Jente, 20

Hei Min beste venn er deprimert, selvmordstanker og har sterk angst. Han er veldig langt nede, sliter med å spise og får ikke sove. Han klarer heller ikke å vær alene, for da blir tankene for mye for han. Så han er konstant med meg, som eg setter stor pris på, men det blir litt mye også. Eg har snakka med han om at det, så vi prøver å finne en mellomting som gjør at eg kan vær der for han, uten å slite meg selv ut, så vi prøver å finne en løsning sammen. Han var hos fastlegen forje uke for å prøve å bli henvist til psykolog, men legen nekta å henvise han. Det eneste han fikk av legen var "tren, og viss du ikke får til å sove mer før jul, så kan vi øke sovemedisinen din", altså han fikk ingen god hjelp. Føler han har gitt mer opp siden lege timen. Og eg vet ikke hvordan eg skal hjelpe han. Vi går på fhs, og han har prøvd å snakke med læreren sin, men det gjorde alt værre. Og det hjelper ikke for han å snakke med andre lærere heller. Har dere noen gode tips?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du høres ut som en god venn som bryr deg mye om vennen din. Vennen din sliter med selvmordstanker, depresjon og angst og har har vansker med så spise og sove. Det er derfor tydelig for meg at vennen din må ha hjelp for det han sliter med av vanskelige tanker og følelser.

Det er bra at han har snakket med fastlegen sin, men synd å lese at fastlegen ikke vil henvise han til psykolog. Det han kan gjøre ,og som du kan oppfordre han til, er at han snakker med fastlege sin en gang til. Et tips til han er at han skriver ned litt om det han sliter med av angst, depresjon, selvmordstanker og vansker med å sove/spise, og så viser han dette til fastlegen når han har time der. Da vil fastlegen forstå hva han sliter med og da vil fastlegen hjelpe han slik at han får det bedre med seg selv.

Et annet tips til han/deg er at du kanskje kan tilby deg å være med han når han snakker med fastlegen sin. Det er jeg sikker på at han vil sette pris på og vil være til veldig god støtte for han. Da kan også du forklare legen litt om det du opplever han sliter med.

Du har ikke har noe ansvar for hvordan vennen din har det. Din rolle er å være en god venn. Dersom du er veldig bekymret for vennen din er det viktig at du sier fra til noen om dette. Fortell gjerne vennen din at du er bekymret for han og motiver han til å snakke med fastlegen sin igjen.

Du kan også selv ta kontakt med fastlegen hans. Fastlegen kan ikke si noe til deg pga. taushetsplikten men du kan fortelle fastlegen om din bekymring for det vennen din sliter med av vanskelige tanker og følelser. Legen kan så innkalle vennen din til en samtale. Dette er ikke å sladre men en måte du sørge for at vennen din får hjelp og får det bedre med seg selv. Dessuten gjør det at du slipper å sitte alene med din bekymring for han.

Snakk også med hans foreldre. Fortell de at du er bekymret for han, at han har selvmordstanker, angst og depresjon. De vil kunne hjelpe han. Det er tross alt dere ansvar selv om han nå er blitt voksen.

Vær en god venn for vennen din. Finn på noe sammen som kan hjelpe han å ta fokus vekk fra det vanskelige. Gjør noe artig sammen med han. Prat om andre ting enn psykisk helse, selvmordstanker, angst og depresjon. Prat om det dere pleier å prate om. Det dere liker å snakke om.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder vennen din også. Det er jeg helt sikker på.

Mens han venter på annen hjelp kan han ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan han være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg7dere! Legger ved en del artikler her til deg som du/dere kan kikke litt på sammen. Jeg ønsker deg/dere masse lykke til ivdere!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 19.10.2022