Hva kan jeg gjøre når vennen min sliter?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du er så usikker på hva du kan gjøre for å hjelpe venninnen din. Det du skriver viser at du er en virkelig god venninne som har stor omsorg for henne. Det er veldig fint selv om det noen ganger ikke føles nok ut det du gjør. 

Det kan være tungt å se at en venninnen din har det vanskelig og strever. Mange kan nok kjenne seg usikre på hva de kan gjøre for å hjelpe og hvordan de kan være en god støtte, og disse tankene og bekymringene kan ta mye plass. 

Du skriver at hun er til samtaler hos BUP men at det ikke hjelper. Det er dog fint at hun har dette tilbudet og samtaler med dem. Kanskje kan du tilby henne og snakke med helsesykepleier på skolen også? Det å være sammen til samtale kan være fint der dere får snakke litt om de tingene som skjer rundt henne. Da vil du ikke føle deg så alene fordi helsesykepleier også deltar i samtalen.

Mange som strever setter stor pris på at venner lytter og viser at de bryr seg. Det trenger ikke å bety så mye hva man sier eller hvordan man sier det, men at du viser at du bryr deg, er noe jeg tror venninnen din setter pris på. Prøv også gjerne å finn på ting sammen som du vet hun liker liker. Det er som du skriver at det å finne fram et smil kan gjøre godt i en tung hverdag. Det å tilby å gå turer, gå på kino, kafe eller biblioteket kan være fine arenaer for å finne på noe sammen. Mange som sliter og har det vondt inni seg synes det er godt og få litt pause ved å gjøre noe annet i løpet av dagen eller uken. Her trenger hun nok bare å ta en pause ved å tenke på andre ting. 

Du skriver videre at hun har slettet snapchat og snakker ofte om å ville ta livet sitt. Du må huske at dette er ikke noe du kan ta ansvar for. Si det gjerne til henne at du ikke vil vite dette, det holder at du vet at hun sliter. Fortell henne at du er en venn, er det fare for at hun tar livet sitt så må hun snakke med BUP eller helsesykepleier. Slik kan du sette noen grenser for deg selv slik at du ikke blir helt utslitt av stadig redsel for henne. Du kan ikke være den som alene skal bære hennes byrde. Du kan støtte og lytte, men ikke behandle. Det er viktig å være klar over.

Det kan være tungt å bekymre seg for en venn, og noen kan kjenne at det er et stort ansvar å bære. Hvis du tenker mye på dette, tror jeg det er bra hvis du selv kan forsøke å snakke med noen om det du tenker på, gjerne en voksen som du kjenner. Det kan være en i familien, en lærer på skolen, rådgiver eller helsesykepleier. De kan støtte deg videre og kanskje kan de også ha gode råd til deg. Husk at du allerede er en god venn og at du ikke trenger å bære på alle bekymringene helt alene. 

Husk igjen på at du er en god venn som gjør så godt du kan. Hun er heldig som har deg, men husk også at du må være flink til å sette egne grenser. 

Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg en fin ungdomstid.  

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.