Jeg selvskader, er jeg svak og dramatisk? Hva skal jeg gjøre?

Hei, jente på 15 år

Takk for spørsmålet ditt. Jeg vet ikke hva det er som gjør at du kutter deg og det høres ikke ut som du vet det helt selv heller. Jeg tenker ikke at du er svak og dramatisk - men det høres ut som du har havnet inn i et spor som du egentlig ikke ønsker. 

Uansett så tenker jeg at du ønsker at det ikke skal fortsette og jeg tenker at det handler kanskje om at du prøver å regulere følelsene dine. Man trenger ikke å ha opplevd noe vanskelig/traumatisk for å ha en vanskelig periode. Det kan skje med hvem som helst. De aller fleste mennesker vil ha det tungt flere perioder i livet. Det kan nok føles enda sterkere når man er ung. Dette kan komme av ulike ting. For som du sier selv så er det da en del hormoner som påvirker, man er såpass ung at man kanskje ikke har erfaringer med vanskelige perioder før slik at det er nytt og vanskelig å takle og det kan være vanskelig å finne ut av både seg selv, hva man vil, sin identitet, relasjoner til andre og mer. Dette kan i seg selv føles kaotisk. Dersom man også sliter med å forholde seg til egne følelser og kanskje kjenner seg nedfor, lei, bekymret og frustrert kan det absolutt kjennes veldig tungt og overveldende. 

Den gode nyheten er at ingen følelser og situasjoner varer evig. Det finnes mange bedre måter å regulere følelsene sine på og det høres ut som om du har testet ut litt forskjellig allerede. Alt du nevner (musikk, gråte, gå tur) er gode måter å regulere seg på. Flere tips er: ringe/chatte med en venn/familiemedlem, sette på en film/serie/youtube-klipp, ta en varm eller kald dusj, drikke noe kaldt eller varmt, ta litt kaldt vann i ansiktet, kjenne på isbiter eller andre kalde ting, sette i gang med en hobby man liker (det kan være tegning, maling, matlaging, dansing, strikking). Det er egentlig ikke så viktig hva det er - det viktigste er at man klarer å "holde ut" til den verste følelsen har gitt seg slik at man ikke gjør seg selv noe vondt. 

Jeg ser at du skriver at du har snakket med noen anonymt. Det er fint at du har snakket med noen, men det er nok ingen hemmelighet at det er vanskeligere å få hjelp når man er anonym og ikke kan få snakket skikkelig om hvordan man har det, hva man tenker, føler, hvilke situasjon man er i osv. Så det er nok lurt å snakke med noen som kan snakke med deg direkte og deg og din situasjon. Det er gratis for deg å gå til psykolog. Du kan ta kontakt med fastlegen din eller helsestasjon for ungdom for å få henvisning. Dersom du vil starte med å snakke med helsesykepleier på skolen så kan du det også - men der kan du ikke få henvisning til psykolog. 

Jeg ønsker deg alt godt og håper du snart kjenner at ting snur. 

Med vennlig hilsen psykologen