tror jeg har bipolar lidelse, hva skal jeg gjøre?

Hei

Dette er alvorlig, og jeg blir bekymret for deg. Det er tøffe tanker og følelser du strever med nå, og det virker som du er veldig fortvilet og at du bærer på dette helt alene. Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Men vit at det finnes hjelp og håp! 

Ungdomstiden er en periode hvor det skjer flere endringer, både psykisk og fysisk. Følelser kan komme både mer overraskende og sterkere enn man er vant til. Av og til kan dette gå over av seg selv, når puberteten roer seg. Det virker som du nå har det så vondt at det går mye utover hverdagen din, og da er det viktig å oppsøke hjelp. 

Ta kontakt med fastlege, så kan han eller hun henvise deg til BUP. Du skriver at du ikke tørr, noe mange kan kjenne seg igjen i. Kanskje er du redd for å være til bry eller ikke bli tatt på alvor. Vit at helsepersonell gjerne ønsker å hjelpe når man har det vanskelig i livet, og da trenger de å vite om de vonde tankene og følelsene. Jeg håper derfor du klarer å ta motet til deg! Kanskje du kan vise det du har skrevet til oss, eller på forhånd skrive ned det du ønsker å si på et ark? Noen opplever at det hjelper. 

Vit at du alltid kan ringe alarmtelefonen på 116 111 hvis du får behov for å snakke med noen. Selvmordstanker er vanlig når man har det vanskelig, dersom du synes det er vanskelig å motstå disse tankene, vær så snill å lag en plan over hva du kan gjøre og hvem du kan ringe for å hindre deg selv i å gjøre det. Det kan være f.eks. en forelder/slektning, nødnummeret (112), legevakten i din kommune, eller andre.

Vit at vonde tanker og følelser ikke varer evig! og det finnes god hjelp der ute <3

Jeg heier på deg, og sender deg en varm klem <3

Hilsen psykologen