Er mitt forhold til mat normalt for en som slanker seg?

Jente, 15

hey! Er mitt forhold til mat normalt for en som slanker seg? Jeg har alltid vært en jente som elsker mat, jeg gikk i skapene og spiste ting som rent melis og smør. Mor sa en dag at jeg måtte passe på kroppen, jeg var da 1.65 og veide 63 kilo. Jeg ville da slanke meg. Mitt mål var å nå 50 kilo, da følte jeg at jeg var tynn nok. Jeg spiste ca 1000 kcal om dagen, og har gjort dette i et år. Jeg har hatt perioder hvor jeg har overspist veldig mye, som på ferier elle hjemme da jeg har bestemt meg for at i dag skal jeg overspise. Tingen er at da jeg overspiser blir jeg så lei meg, jeg blir helt nedfor, alt jeg vil er jo å veie 50 kilo, uten at jeg da spiser en hamburger går opp igjen. Dette har ført til at jeg noen dager er hjemme fra skolen osv. På julaften sa mamma at jeg hadde blitt veldig tynn og at jeg måtte spise så mye som jeg klarte, og jeg la litt på meg igjen (endte opp med å spy opp på kvelden) Jeg gir meg liksom ikke før jeg veier 50..dette er så slitsomt..hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å høre om hvor vanskelig mat og spising har blitt for deg. Dette er ikke normalt og det er ikke slik man skal ha det. Du var innenfor normalområdet før du begynte slankeprosjektet og jeg anbefaler deg sterkt å avslutte slankingen. Du har spist alt for lite mat i løpet av dagen og dette vil gjøre at hjernen skriker etter mat. Det gjør at man begynner å tenke mye på mat gjennom dagen, slik at matfokus tar alt for mye plass.

En ungdom trenger også mye energi. Selv om man er helt i ro trenger man energi til alle prosesser kroppen jobber med utenom aktiviteter. Den skal holde deg 37 grader varm (den er nesten som en varmeovn som trenger brensel), den skal bygge ferdig skjellettet ditt, slik at du ikke brekker ben og armer så lett. Tarmtottene i tarmen skal fornyes ofte og det trenger den næring til. Hjertet ditt skal banke mange ganger i minuttet og hjernen trenger en hel desiliter sukker hver dag. Når man begynner å spise så lite får ikke kroppen nok til alle disse prosessene og det går ut over helsen.

Jeg anbefaler deg å snakke med moren din om strevet ditt, og du kan også gå til helsesykepleier på skolen og få hjelp til bekymringene der. Helsesykepleiere har mye erfaring med mat og kosthold og kan veilede ungdommer omkring disse temaene.

Jeg legger ved artikler du kan kikke på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 20.1.2020

Oppdatert: 20.1.2020