Mamma har slått meg, jeg har selvmordstanker, er så lei, selvskader. Hjelp

Hei, jente på 14 år

Dette hørtes veldig vondt og vanskelig ut. Jeg ser fra spørsmålet ditt at du har hatt det tungt og at det høres ut som det skjer ting i familien som absolutt ikke er greit.

Det at din mor snakker sånn til deg er ikke akseptabelt og det at hun har slått deg er ulovlig. Dette må du ikke sitte alene med. 

Du er ikke svak fysisk og psykisk - det er IKKE din feil at du har opplevd dette og det er ikke lov til å behandle barn/ungdom (og heller ikke voksne) på denne måten. Du skulle ikke ha opplevd dette.

Jeg vet ikke hvorfor du mener det at barnevernet ikke skjønner noe og at du hater dem. Jeg forstår deg som at du kanskje ikke har følt deg møtt og forstått av dem. Jeg tenker likevel at dette som du forteller om er så alvorlig at det må være noen voksne involvert i dette som kan hjelpe deg. Jeg råder deg til å snakke med barnevernet på nytt om det som har skjedd selv om du kanskje føler deg såret eller misforstått der. 

Jeg tenker også at du kan snakke med noen andre profesjonelle om det du opplever. Gode tips er helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom, fastlegen din eller en lærer du stoler på som kan hjelpe deg videre. Det kommer litt an på hva som føles greiest for deg. 

Utifra det du skriver så har du mange tunge tanker å stri med, inkludert selvmordstanker. Dersom du er veldig langt nede og har det tungt kan det være lett for at tankene dine forteller deg ting som ikke egentlig er sant. Du skriver at du er stygg og at ingen liker deg på skolen og alle er skuffet over deg. Dette er typiske tanker som kan kommen år man er deprimert. Jeg ser at du skriver at du er deprimert - og da er det viktig å vite at tankene dine blir påvirket av dette. 

Som sagt så råder jeg deg til å snakke med noen voksne - ikke gi deg på dette - du kan ikke fortsette å ha det som nå. Det er som sagt ikke din feil og dine foreldre har ikke lov til å behandle deg slik.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen psykologen