Jeg har perioder der jeg har null motivasjon.

Hei jente 17 år. 

Vi er to svarere, en lærer og en helsesykepleier. 

Lærer svarer:

Ta en og en ting om gangen når det gjelder fag og prøver. Ta å gjør de fagene du liker best, så forøker du å gjøre de andre fagene. Etterhvert kan dette gi deg motivasjon. Nå er 1.termin ferdig dette skoleåret. Vinterferi, påskeferie og mange fridager utover våren. Dette kan gi deg motivasjon. Videre kan en god studieteknikk hjelpe deg til å lese/øve til prøver. Bruk f.eks tankekart, les høyt for deg selv og snakk høyt med deg selv kan hjelpe. Lag f.eks regle eller en setning for å pugge noe til prøve.

Snakk gjerne med din kontaktlærer om hvordan du har det sosialt og med skolearbeid. Du kan få noen råd der fra noen som kjenner deg. Se hva som helsesykepleier har skrevet til deg nedenfor. Viktig at du har det sosialt på skolen og trives for at du også skal lære og være motivert for skole.

Helsesykepleier svarer: 

Det kan være vanskelig å finne sin plass i klassen og blant potensielle venner. Hvis en strever med det sosiale kan en føle seg veldig ensom. Det er både tungt, og også vondt. 

Du kan snakke med helsesykepleier om dette. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å forklare så mye. 

Dere kan sammen utforske hva det er som skjer, hvorfor du får slike tanker som du beskriver her og hvilke følelser disse tankene gir deg. Det er sånn at tanker kommer før følelser. Hvis en klare å endre måten en tenker på, kan en føle annerledes, få det bedre med seg selv. 

En god følelse om seg selv, en god selvfølelse, er som en beskyttelse mot dårlige tanker. 

Mens du venter på hjelp, kan jeg komme med noen innspill og spørsmål som kanskje kan være til hjelp for deg. 

Vi kan ha en tendens til å tenke veldig mye på hva andre tenker om oss. Ofte forestiller vi oss at de tenker det verste. Vi tillegger andre tanker og følelser som de sannsynligvis ikke har. Dette er noe vi tror, eller innbiller oss. Og så er det ikke sant. Dette i seg selv kan hindre oss i å være den vi er, med alt det vi er.

Kanskje viser vi fram det vi tror de andre forventer? Og så går både de og en selv glipp av den personen vi er.

Kan du klare å senke skuldrene noe, og være den du er? Kan du by på deg selv, vise de hvem du er?

Hvis en klarer å ha humor på egne vegne, le litt av seg selv, kan det være befriende, både for de en er med og en selv.

Sammen med helsesykepleier kan du gjennomgå elementene i det vi kaller for selvfølelsen; det fysiske, det emosjonelle, hva som gir deg mening, det du kan/kompetanse, hvor og med hvem du kjenner tilhørighet med, og summen av dette, identiteten din, den du er. Hva skal du gjøre og hvordan skal du tenke for å styrke deg selv?   

Kan du begynne å snakke deg selv opp, kan du begynne å se den fine jenta du er?

Det å finne ut hvem man er, hva man står for av verdier er også en del av den følelsen man har om seg selv, selvfølelsen. Holdninger, verdier og meninger definere det indre selvet. 

Hvem er du? Hva vil du? Hva mener du om forskjellige ting? Hva gir deg glede?

Når man er sitt egentlige jeg bevisst, er stolt av den man er vil det synes på utsiden. Når man møter mennesker som tror på seg selv, er stolt av seg selv og som viser det, går de med rett rygg og møter blikket til de man møter og viser omsorg og vennlighet. Det er lett å like den som liker seg selv.  

Si til deg selv det du ville sagt til en venninne. Vær glad i deg selv! 

Snakk med helsesykepleier!

Vi håper dette er til hjelp for deg og vi ønsker deg alt godt!

Hilsen lærer/VGS og helsesykepleier, ung.no