Er det greit, det jeg har opplevd hjemme?

Hei

Jeg forstår godt at det er ubehagelig for deg å føle at du har mistet flere år av livet ditt. Selv om du sier at du ikke husker mye fra du var liten, forteller du jo om noen vonde episoder her, som du faktisk husker: At pappa sparket og slo rundt seg, at han dro uten at du visste hvor eller hvor lenge han ble borte, og at mamma sa veldig krenkende og stygge ting til dere. Disse hendelsene må ha vært skremmende for deg! De hendelsene alene sier meg at du kanskje ikke hadde det så bra med foreldrene dine hele tiden da du var mindre? Det sier meg at du ikke bare innbiller deg at du har hatt det vanskelig hjemme. Foreldrene dine har absolutt noe å gjøre med hvordan du føler. De har ansvar for deg og for at du har det bra, får nok kjærlighet og trygghet. Føler du deg ikke trygg når du er barn/ungdom, vil det gjøre noe med følelsene dine på en negativ måte og det er deres ansvar.

Mange foreldre kan være ganske snille og blide utad, men så er de ikke greie mot barna sine hjemme, når ingen ser. Det er det DU opplever med foreldrene dine som bestemmer om du har det bra eller ikke. Det er bare DU som vet hvordan det er å være deg. Det er viktig at du stoler på deg selv og dine egne følelser. Ingen følelser er feil og det er viktig å si ifra til noen andre voksne om man opplever å bli behandlet dårlig hjemme.  

Det er ikke uvanlig at hjernen "beskytter" oss med å la sterke, vonde minner bli litt borte fra vår klare hukommelse. Men likevel kan det hende at kroppen husker på andre måter. Visse ting kan trigge oss slik at minner kommer tilbake. Det kan være en lyd, en lukt, et ansiktsuttrykk eller en ny, lignende opplevelse. Kan du huske om dette har hendt med deg? 

Jeg tror det kan være godt for deg å ha noen å snakke med. Du skriver at du nesten aldri er hjemme, og da får jeg tanker om at det fortsatt er vanskelig mellom deg og foreldrene dine. Dette bør du gjøre noe med for din egen del så du slipper å gå å føle på et slikt ubehag alene. Ta kontakt med helsesykepleier på skolen din og fortell om det du har skrevet her. Der kan du få snakke ut om hvordan du har det, og hvis du vil kan helsesykepleier hjelpe deg videre til en psykolog eller annen voksen samtalepartner.

Du kan også kontakte barnevernet anonymt og høre deres synspunkter. Sjekk denne linken om barnevernet for å finne ut hvordan du gjør det og hvilke telefonnummer som akkurat du skal bruke. 

Forhåpentligvis så vil det å snakke med en voksen i hjelpeapparatet hjelpe deg videre på vei til å forstå mer av det du har opplevd. Se også artikler som jeg har lagt ved til deg. 

Håper svaret var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten