Jente 13 år. Har det ikke bra hjemme, bare kaos i hodet

Hei

Det er vondt å lese det du skriver! Jeg forstår at du har mange vanskelige følelser inni deg og at det ikke er lett å forstå dem eller skille dem fra hverandre. Du forteller om alvorlige ting som har skjedd med deg, som at du har forsøkt å ta livet ditt. Etter dette forstod du noe viktig: du ville ikke dø, du vil bare at alt skulle slutte å gjøre så vondt. Jeg er glad for å lese at du kom frem til dette! Det betyr at du kan starte jobben med å ta tak i de tingene i livet ditt som ikke er bra for deg, og forsøke å jobbe med å forstå deg selv og dine egne følelser. Jo mer du kan forstå av det kaoset du har inni deg, jo mindre vondt vil det over tid gjøre. Men det er en krevende jobb, og det er lurt at du går og snakker med en fagperson som kan mye om dette. Litt lenger ned i svaret mitt kommer jeg med forslag til hvor du kan ta kontakt for å få hjelp - både nå og etterhvert som Corona-krisen er over. 

Du forteller at du ikke husker mye fra du var liten, bare at pappa var sint og at du var helt "tom" innvendig. Men det virker som at kroppen din har reagert ganske kraftig på ting du har opplevd, etterhvert som du har blitt eldre. Ved at du for eksempel ikke får sove, eller at du kjenner på et kaos av vanskelige følelser. Det er ikke uvanlig at hjernen "beskytter" oss med å la sterke, vonde minner bli litt borte fra vår klare hukommelse. Men likevel kan det altså hende at kroppen husker på andre måter. Visse ting kan også trigge oss slik at vi plutselig får det vondt uten at vi forstår hvorfor. Det kan være en lyd, en lukt, et ansiktsuttrykk eller en ny, lignende opplevelse. Kan du huske om noe av dette har hendt med deg? I så fall er det helt normalt. Men det kan være ubehagelig, og man kan bli redd fordi kroppen oppfører seg på en måte man føler at man ikke har kontroll på.  

Jeg forstår at det er ukomfortabelt for deg å være hjemme nå. Det er i utgangspunktet krevende for alle familier, at man nå plutselig må forholde seg til hverandre 24 timer i døgnet, uten særlig pause og uten mulighet til å være sammen med andre eller gjøre ting utenfor huset som man liker, som f.eks spille håndball. Og når du i tillegg har det ekstra vanskelig med din familie, blir dette nærmest uutholdelig. Har du noen steder i huset der du kan finne ro og være litt for deg selv? Er det andre ting som gjør at du har det bra hjemme? Si ifra til familien din om hva du trenger for å ha det så bra som mulig i den situasjonen dere nå er i. Hvis alle i familien er flinke til  å si ifra om sine behov og å respektere andres, kan det i alle fall gå litt bedre! 

I tillegg kan det være godt å få pratet med noen helt nøytrale fagpersoner utenfra, som kan mye om psykisk helse. Selv om mye er stengt nå, slik som f.eks skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, finnes det hjelpetelefoner du kan ringe til. Mange voksne som er der for å hjelpe barn og ungdom som har det vanskelig, er fortsatt på jobb. Du kan ringe til kors på halsen, si det med ord eller alarmtelefonen 116 111. Dette er hjelpetjenester for barn/ungdom som har det vanskelig. 

Etterhvert som skolene åpner igjen og livet blir vanlig, tenker jeg at du også bør ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan masse om følelser og familiekonflikter. Fortell om det du har skrevet her. Der kan du få snakke ut om hvordan du har det, og hvis du vil kan helsesykepleier hjelpe deg videre til en psykolog eller annen voksen samtalepartner som du kan ha over tid. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og at du får det bedre etterhvert. Alt godt til deg i denne spesielle og ekstra utfordrende tiden. 

Vennlig hilsen familieterapeuten