Jeg trenger hjelp, jeg vet ikke hvem jeg er lengre.

Hei

Så leit å lese at du har det vondt, men jeg er glad for at du selv ser at du trenger hjelp. 

Selv om du har det fryktelig vanskelig nå så kommer det til å bli bedre igjen. Du vil ikke føle det slik du gjør det nå for alltid. Det er det viktig at du husker på.

Det er ikke lett å snakke om vonde tanker og følelser når man har det vanskelig, spesielt ikke om man blir møtt av andre med kommentarer om å være overdramatisk. Allikevel vet vi at når man strever og har det vondt, er det bra hvis man klarer å fortelle og åpne seg om hvordan man har det. Det kan være til hjelp, og mange føler seg litt lettet etter at de har delt tankene og følelsene de har inni seg med noen.

Kan du si til noen andre det du sier til oss? Foreldrene dine, en lærer, helsesykepleier eller noen andre? Er det vanskelig å si det, kan du vise fram dette du har formidlet til oss. 

Selvom alt kan føles helt håpløst nå, så finnes det mange rundt deg som gjerne vil hjelpe deg - de må bare få vite det. 

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier