Når en venn ønsker å ta livet sitt

Hei Jente, 18 år

Takk for at du skriver til oss. Takker deg også for at du bryr deg. Selv om venninna di sliter, og selv om hun har lyst til å gi opp har jeg tro på at det langt inni henne oppleves godt å merke at noen bryr seg. Og du bør ta det som en tillitserklæring at hun har åpnet seg opp for deg. Det kan bety at du "har noe" hun setter pris på. 

Jeg forstår at du er redd for å trå feil, men du er nok allerede den hun stoler på - den hun opplever at vil henne vel. At hun betror seg til deg kan være et tegn på at hun ikke har tatt et valg med 100% sikkerhet, men at det er én eller to prosent i henne som ønsker å fortsatt leve.

Som profesjonell er det litt rart å skrive dette, men sannheten er nok at uprofesjonelle kan hjelpe minst like godt - du er nemlig ikke betalt for å bry deg (noe som ofte kan være et argument mot de profesjonelle). Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å "være der" for henne. Men du må også ta vare på deg selv. Vit (og fortell deg selv) at det ikke er ditt ansvar, men alt du gjør fordi du bryr deg er riktig. Du kjenner henne kanskje bedre enn de profesjonelle, og det er kanskje grunnen til at hun velger å betro seg til deg.

Prøv å lytte mer enn å argumentere. Prøv å sett deg inn i hennes opplevelse av verden rundt seg - støtt henne, og møt henne med forståelse hvis hun beskriver smerte.

Du kan også gå i dialog med henne, spør om hun har grunner for å leve; hjelp henne gjerne å se de positive, fremtidsrettede momentene i livet - kjæreste, barn, arbeid, hjem, foreldre, venner, ferie, aktiviteter, samhold, fritidsinteresser, glede, latter, oppmuntringer - samt hva hun kan bety for andre. Bruk gjerne deg selv som eksempel; du er jo venn med henne fordi du liker henne.

Kan du redusere smerten og sette planen ut av drift? (Du har vel vist at du kan begge deler). Kan du hjelpe henne å etablere kontakt med gamle venner eller finne nye ressurser? (Du er jo der for henne, men kanskje du kan hjelpe henne å finne flere gode mennesker hun kan være sammen med). Kan du være en "normal" person som kan hjelpe henne å forstå og analysere det de profesjonelle hjelperne sier og gjør? (Det ER jo en mulighet for at de vil henne vel, men det er også mulig at de ikke kommuniserer godt  nok sammen).

Jeg tror nok det er lurt av deg å være HENNES, og samtidig hjelpe henne å forstå hva de profesjonelle ønsker å bidra med. Du må gjerne undre deg sammen med henne. Og ikke glem å støtte henne - noe jeg tror du gjør.

Hvis du får det til, finn på ting med henne - ikke bare sitt inne, men gå ut; benytt solskinnsdager, og le gjerne i regnet. Vær aktiv, bruk beina og bruk naturen. Se en solnedgang sammen, bruk tid ved et stille vann. Vær kreativ, og bruk deg selv og det du har rundt deg. Spør henne om du får lov til å prate med de psykologen, og kanskje et "samarbeid" kan være bra.

Igjen vil jeg takke deg for at du bryr deg. Og igjen vil jeg minne deg om å ta vare på deg selv - du har ikke ansvar for din venninnes liv. Men du er betydningsfull.

Du er alltid velkommen til å ringe oss, og drøfte dine tanker og opplevelser.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111. Erfarne vakter tar telefonen hver dag mellom 15:00 og 08:00. I helgene er linjene våre åpne hele tiden. Du velger selv om du vil være anonym.