Bekymret for en venninne som hun tror er deppa.

Jente, 16

Hei! Jeg har en venn som har det vanskelig. Hun har hatt en vanskelig sommer med mye hjemmesitting og blir tvunget til å hjelpe en tante som sitter i rullestol. Hun blir på en måte behandlet som en voksen hjemme, og de drar aldri noe sted eller unner seg aldri noe kjekt. I tillegg til alt dette var hun den eneste i gjengen som kom inn på en annen vgs. Hun må begynne der alene og er veldig avhengig av å ha vennene sine i nærheten. Det er litt komplisert for oss og bytte også, så vi ønsker ikke det. I det siste har det vært vanskelig å være med henne fordi hun er så deppa. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller snakke med henne om og hun svarer bare enkle svar. Jeg føler på ansvar for å gjøre noe, selv om det er lite jeg kan personlig gjøre for å endre situasjonen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du høres ut som en veldig god venninne å ha!. Det er forståelig at du er urolig for vennen din når du tror hun er deppa og har det vanskelig både hjemme og sosialt. Når er det slik at mange ungdommer kan sliter med perioder med nedstemthet, ære deppa og være mindre sosial uten at det er snakk om en depresjon. Det er naturlige svingninger i humøret som er vanlig for denne tiden av livet. Det kan være at din venninne sliter med noe normalt, men det kan også være at hun sliter med noe depressivt.

Som venn kan du være der for henne. Lytt til det hen har å si og gjør hyggelige ting sammen med henne. Det er likevel viktig at du ikke blir hennes terapeut. Du er hennes venninne, og det er andre som bør hjelpe henne med det hun sliter med av vanskelige tanker og følelser.

Det jeg tror vil hjelpe henne og deg er om du oppmuntrer henne til å snakke om det hun sliter med til helsesykepleier på skolen der dere går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Hun kan også snakke med sine foreldre. Du kan tilby deg å bli med henne som støtte når hun snakker med helsesykepleier og/eller sine foreldre. Det er jeg sikker på at hun vil sette stor pris på!

Dersom hun ikke vil snakke med helsesykepleier eller sine foreldre, og du er bekymret for henne, så kan du snakke med dine foreldre om det du er bekymret for slik at de kan kontakte hennes foreldre. På den måten får hun hjelp for det hun sliter med. Dette er ikke å sladre men å hjelpe en venn slik at hun får det bedre med seg selv på sikt.

Det går også an at du tipser henne om ulike hjelpetelefoner og chattetjeneste hun kan bruke. Se vedlagte artikler.

Det er ikke din oppgave å være behandler for din venn. Du skal være hennes venninne. Forsøk å oppmuntre henne til å snakke med helsesykepleier, sine foreldre eller andre voksne hun stoler på. Dersom hun ikke vil det så bør du snakke med dine foreldre eller kanskje selv ringe å snakke med hennes foreldre. Husk at det IKKE er å sladre! Det er en måte du kan hjelpe henne slik at hun får det bedre med seg selv.

Jeg legger ved noen artikler her til deg/dere. Ønsker deg/dere masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 16.8.2023