Jeg snakker alltid med vennnene når de er lei seg, men ingen spør meg.

Hei

Jeg skjønner godt at det er leit at ingen spør deg. 
Ut fra hva du beskriver er du god på å legge merke til hvordan andre har det, og når noen ikke har det greit. Ikke alle er like gode på å legge merke til andres følelser, eller endringer i væremåte. Der er vi ulike. 

Du skriver at du oftest er glad, smilende og snill når du er sammen med vennene dine. Dersom du oftest viser et smil kan det være vanskelig å forstå at du strever med vanskelige tanker og følelser. Kanskje får de inntrykk av at du alltid er harmonisk og har mye overskudd til andre ?
Det er lett for andre å tro, hvis en ikke sier noe om at en er lei seg og behøver snakke med noen. 

Jeg vil anbefale deg å ikke vente på at de spør, men selv ta initiativ til å fortelle om deg selv.  På den måten vil personen få et innblikk i det du bærer på. 

At du er lei deg når du kommer hjem handler sannsynligvis om at du har hjulpet andre, og ikke fått luftet det du synes er vanskelig. Husk at det er like viktig som det de andre har på hjertet. 
Husk også at alle har sine opp og nedturer, og at det å dele vil gjøre det lettere. 

Om du ikke klarer det, vil jeg anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen. 

Jeg håper noe av dette og vedlagte artikler kan være til hjelp. 

Lykke til videre !

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no