Jeg er i dyp sorg etter at søster mistet sitt nyødte barn. Hva gjør jeg?

Hei, gutt på 19 år!

Dette var trist å lese - det er klart at det å miste noen som man hadde gledet seg sånn til å få inn i livet sitt er både brutalt og veldig trist. 

Jeg ser at dette har gått veldig inn på deg og det er ikke vanskelig å forstå. Det er tungt å miste noen og det er tungt når livet ikke blir som vi hadde håpt og ønsket. Det er også slik at vi er ikke så vant til i Norge at noe skjer så tett opp mot fødsel fordi det som oftest går bra. Så det å miste en baby så tett opp mot termin er ofte et scenario man ikke har sett for deg og et veldig sjokk for dem som står midt oppi det.

Jeg ser at du skriver at du ikke klarer å bearbeide sorgen. Jeg tenker at det har absolutt ikke gått lang tid og det er ikke rart at du har mange reaksjoner. Sorg tar tid og sorg kommer ofte i "bølger". Altså at i perioder føler vi oss helt overveldet av den og tenker at det aldri kommer til å gå over/blir bedre, mens andre perioder så går det helt fint og vi tenker ikke på det eller kjenner ikke på det. Slik blir det nok for deg også. Det er ingenting uvanlig eller rart med at du har det som du har det nå. Dette er ikke noe du skal forsøke å ta vekk eller ikke kjenne på. Det er helt okei å være lei seg.

Det som imidlertid er viktig er at man ikke går helt inn i seg selv og sitter alene med alt som er tungt. Det er lurt å snakke med dem rundt seg om hvordan man har det, det er lurt å forsøke å holde oppe rutiner når det kommer til å spise godt nok og å forsøke å få nok søvn og også fysisk aktivitet. Slik klarer man å bygge opp en bedre "buffer" til å tåle mer av det som er tungt uten å bli helt utkjørt. Det er lurt om du kommer deg tilbake til dine hverdagsrutiner så fort som du klarer. 

Så jeg kan ikke si deg så mye annet enn at jeg er lei meg for at du og familien måtte oppleve dette men at reaksjonen din er normal. Du kan ikke "rømme fra" sorgfølelsen men kan forsøke å ta vare på deg selv på best mulig måte oppi det vonde. Husk på at følelsene du har nå ikke vil være like intense og vonde for alltid. Som sagt går sorg i bølger og det blir bedre med tiden - og lengre tid mellom "bølgene".

Jeg legger ved flere relevante artikler til deg med tips om sorg og hvordan man kan takle det på mest mulig måte. 

Jeg ønsker deg og resten av familien alt godt og lykke til videre.  

Med vennlig hilsen psykologen