Jeg passer ikke inn i egen familie, det sårer meg

Hei, 

så fint du tar kontakt med oss.

Du forteller at du ikke passer inn i egen familie når det gjelder sport, men også at du kan kjenne deg annerledes ut fra hvordan du er som person. I tillegg beskriver du kommentarer fra dine foreldre som har såret deg.

Det er forståelig at det kan føles både vondt, vanskelig og kanskje til tider ensomt å ikke passe inn i familien. Jeg forstår at det kan kjennes vondt og sårende å få bemerkninger fra dine foreldre på dette.

Du er ikke alene om å kjenne det slik. En del av det å bli voksen og selvstendig handler om at man ser ulikhetene tydeligere sammenlignet med før. Ungdomstiden handler om å utvikle din egen stil og din personlighet med de likheter og ulikheter det innebærer. Det kan således være en god ting at du ikke tar etter det som din familie er interessert i, men gjør opp dine egne meninger. Det er også viktig at dine foreldre viser forståelse og støtter deg i dette. 

Jeg tror det vil være nyttig å snakke med foreldrene dine om dette. Forsøk å sett ord på hvordan dette er for deg. Si at du blir såret og at det er vondt at du kjenner deg annerledes. Forsøk å sett ord på tanker og følelser, når dere har god tid og det er god stemning mellom dere. Lytt også godt etter hva dine foreldre forteller deg, det kan være at de ikke har vært klar over at de har såret deg. 

Blir dette vanskelig kan det være godt å snakke med en annen person som du er trygg på. Helsesykepleier på skolen er godt kjent med slike utfordringer og andre temaer man kan kjenne på i ungdomsalderen. Han/hun kan gi god støtte og hjelpe til å finne gode løsninger for deg. 

Jeg legger ved to artikler som jeg tenker kan være nyttige å lese. 

Med vennlig hilsen

Psykolog ved familievernkontoret