Jeg takler ikke stress så godt. Skal jeg bare gi opp?

Hei jente 19 år

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det ekstra vanskelig nå og at du strever med hvordan du skal håndtere det som skjer.

Du har opplevd mye vondt i livet ditt og slik jeg forstår det som du beskriver så har episoden med din fostermor trigget mange gamle og vonde minner hos deg. Du forsøker så godt du kan å mestre det som skjer og da har du en strategi som gjør at du skader deg av og til. 

Jeg syns absolutt ikke du skal gi opp! Du har gode grunner til å holde ut og det finnes hjelp å få. 

Selv om det er vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik.

Jeg vil sterkt råde deg til å gå til fastlegen din og få henvisning til psykolog. Det å få hjelp til å forstå traumereaksjonene dine og få bearbeidet det som har hendt kan hjelpe deg til å finne håp og mestring for livet ditt.

Du trenger ikke fikse alt helt alene og du har gode grunner til å streve akkurat nå med det du har opplevd.

Du kan også snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom dersom det tar tid før du får tid hos psykolog.

Et råd er også å forsøke og avlede vonde tanker når de kommer. Forsøk og flytt fokuset over på gjenstander du kan se rundt deg eller noe du kan holde i hendene dine. Dette avleder oppmerksomhet fra fortid og vonde minner til nåtid ved hjelp av sansene. Dette kan være øvelser som kan være vanskelige i starten men som blir lettere etter hvert. Et eksempel på en øvelse er å se etter noe i en spesiell farge rundt deg der du er. En øvelse på noe du kan ha i hendene kan være en ball, en stein eller annet. 

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Ikke gi opp! 

Håper du får det bedre snart.

God klem til deg!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier