Spørsmål og svar

Pappas humør har endret seg og jeg syns det er vondt og tøft

Jente, 13

Hei! I ganske mange måneder nå er pappa bare sur, sliten og lei seg. Først prøvde jeg liksom å snakke med han men han sier det går fint. Jeg merker det begynner å tære på meg. Jeg har mistet ganske mye forhold til han. Jeg føler han aldri snakker med meg lenger og han får ikke med seg ting. Jeg syntes det er trist og slitsomt. Det virker liksom som han ikke bryr seg lenger. Jeg syntes dette er ganske vondt og tøft. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Hei

Du har merket en endring i din fars humør og måte å være på. Det er ikke rart at dette er ubehagelig og at det også tærer på deg. Når man bor sammen i en familie og er knyttet til hverandre blir man påvirket av hverandres humør. Jeg tipper du blir lei deg, også fordi det er vondt å se at pappa ikke har det bra. 

Hvis pappa ikke var slik før, som du beskriver at han er nå, så har det kanskje skjedd noe i livet hans som har endret han? Kanskje har han blitt syk eller opplevd en vond hendelse? Kanskje er det mye stress rundt han på jobb eller i andre sammenhenger. Du skriver at han har sagt det går fint. Men kanskje sier han det fordi det ikke er lett for han å fortelle deg om de problemene han eventuelt har. Kanskje vil han skåne deg for at ikke du også skal bli lei deg.

Du kan ikke gjøre noe for å løse problemene til pappa. Han er voksen, og har ansvar for sin egen helse og sin egen hverdag. Men du kan si hva situasjonen gjør med deg og du kan be om at han snakker med deg og tar dine følelser på alvor! Selv om du har snakket med han tidligere kan det være lurt at du prøver igjen. For det er ikke sikkert pappa har forstått hvor mye hans humørendringer faktisk påvirker følelsene dine. Hvis pappa fortsetter slik kan han miste muligheten til viktig kontakt med deg fremover og det er derfor lurt at du gjør han oppmerksom på at du har det vondt du og.

Finn gjerne et tidspunkt du vet at pappa ikke har dårlig tid. Der det er litt ro rundt dere og det i utgangspunktet ikke er krangling. Si til pappa at du gjerne vil snakke litt. Si til han at du trenger å vite mer om hvordan han har det og hva som skjer. Gi gjerne konkrete eksempler på hvordan du merker at han er annerledes og har mer avstand til deg.

Si til pappa hvilke følelser du har inni deg på grunn av dette. Man kan ha mange følelser på en gang. Hva kjenner du på? Skuffelse, utrygghet, tristhet, savn? Fortell om følelsene dine til pappa. Fortell også hvordan du kunne ønske at det ble bedre. Trenger du mer nærhet, og kos? At han prater mer med deg? Eller at dere gjør ting sammen? Kom gjerne med forslag! Da er det lettere for pappa å innse hva som er i ferd med å skje og han kan gjøre noe med det. Når du snakker ut ifra deg selv, så klager du ikke på han, du sier bare hvordan du har det. Det kan være fint for han som forelder å få vite at du ønsker at han er mer tilstede i livet ditt.

Mange ganger tror foreldre at det lureste er å la være å blande inn barna, eller å skåne barna for problemene sine. Men det er sjelden riktig. Barn/ungdommer skjønner masse av det som skjer og de plukker lett opp stemninger og endringer slik du beskriver her at du har gjort. Og hvis barn/ungdommer ikke får vite hva som egentlig foregår finner de gjerne på sine egne forklaringer. Man kan legge skylden på seg selv og tenke at man selv har gjort noe galt. Eller man kan tenke at ting er mye mer dramatisk og farlig enn de egentlig er, fordi fantasien løper løpsk når man er usikker eller utrygg. Kjenner du deg igjen at det er sånn for deg? Jeg er ganske sikker på at pappa ikke vil at noen av de tingene skal skje for deg.

Det er alltid lurt at foreldre er ærlige og åpne, selv om det som er vanskelig å snakke om det. Jeg har funnet frem en artikkel fra en nettside som heter foreldrehverdag. Den kan du vise til pappa og det kan være nyttig for han å lese den i forbindelse med at du forsøker å snakke med han på nytt. 

Hvis du syns det er vanskelig å snakke med pappa kan du kanskje forsøke å snakke med en annen voksen i familien? Har du to foreldre? Kan du snakke med den andre forelderen din først kanskje? Eventuelt en onkel, tante, besteforelder? Det kan være godt å ha støtte fra en annen voksen. 

Husk at du også kan diskutere dette problemet med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier har taushetsplikt og vil være opptatt av deg og din situasjon. Helsesykepleier kan hjelpe deg å snakke med pappa dersom du ønsker det. Hva tror du om det, er det verdt et forsøk? 

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon og noen svar. Jeg legger ved flere relevante artikler til deg under svaret mitt. Les dem gjerne før du evt snakker med pappa. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Besvart: 4.3.2020

Oppdatert: 4.3.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål