Jeg har uvirkelighetsfølelse og depersonalisering. Hva gjør jeg

Hei, gutt på 16 år!

Takk for spørsmålet ditt. Jeg forstår at du blir redd og urolig når du kjenner på depersonalisering. Dette er noe som kan opptre sekundært til andre psykiske vansker. Som du beskriver selv så har du vært preget av angst i en periode og da opplever noen det vi kaller depresonalisering eller derealisasjon. Altså at man føler på en slags uvirkelighetsfølelse enten knyttet til seg selv, omgivelsene eller begge deler. Dette er ubehagelig men det er ikke farlig å ha det slik. Det er også sannsynlig at det går over og blir bedre. Det er ikke slik at du nå må grue deg for framtiden og at dette betyr at du kommer til å få psykiske lidelser og bli "gal". Ofte er det frykten for å bli gal og syk som er den verste - at man er redd for at det skal skje. 

Mitt beste råd er nok at du forsøker å komme deg tilbake til det som gav deg livskvalitet, mening og glede før. Det er lett for å trekke seg unna de aktivitetene man tidligere likte og kanskje også vekk fra folk man trenger og er glad i i perioder der man har det vanskelig. Dette er ikke lurt. Selv om angsten kanskje forteller deg at det er best å holde seg for seg selv og ikke gjøre på samme ting som før fordi det kanskje ikke frister. Dette stemmer ikke. Det er også lurt å ta vare på seg selv ved å opprettholde gode rutiner på mat, søvn, fysisk aktivitet. Slik som du beskriver nå så høres det ut som at du kanskje er veldig "på vakt" og kjenner etter hvordan du har det og legger merke til at du ikke får til å slappe av osv. Det er lurere å fokusere mindre på dette og heller forsøke å oppføre deg mer som du gjorde før når du hadde det bedre. 

Dersom du kjenner at tankene dine, følelsene dine og hverdagen din ikke er som de skal over tid så er det lurt å oppsøke noen for å snakke om det du opplever. Du har allerede vært hos psykolog så da vet du nok hvordan du oppsøker på nytt - det kan være gjennom fastlegen eller helsestasjon for ungdom.

Masse lykke til med alt! Håper at ting snart snur slik at du får livskvaliteten tilbake dit den skal være. 

Med vennlig hilsen psykologen