Spørsmål og svar

Har talefeil, og vet ikke hvilket yrke jeg skal velge

Jente, 20

He! Jeg er akkurat ferdig i Forsvaret og må snart velge studieretning. Jeg er relativt smart og oppegående men har en talefeil, skarre -r, klarer ikke -s, og sliter med noen andre lydkombinasjoner og lengre ord. Dette har ofte blitt påpekt negativt av andre, nyligst av medsoldater. Jeg utviklet sosial angst på barneskolen og har holdt det hemmelig. Har egentlig veldig lyst til å jobbe med folk og kunne bidra positivt til samfunnet. F.eks; sykepleier eller sosionom, innen Forsvaret, brannvesenet, kriminalomsorg, eller i psykiatrien. Men jeg vet rett og slett ikke om det er et lurt yrke for meg. Jeg unngår å snakke offentlig og holde presentasjoner, da jeg kun blir oppheng i talefeilen min og deres eventuelle reaksjon. Redd jeg vil føle meg uønsket, bli utstøtt på grunn av talefeilen. Føles som ingen jobber og utdanninger egentlig passer for meg eller har bruk for meg. Vil jo også trives med det jeg gjør, men redd jeg ikke vil kunne klare å gjøre en god nok jobb.. Hva bør jeg gjøre?

Svar

Hei

Takk for spørsmålet ditt! Vi fikk veldig sympati med deg når vi leste dette, og litt vondt av deg også, for talefeil er ikke noe du kan noe for, og det er veldig ufortjent hvis det bidrar til å gi deg sosial angst eller bli usikker på deg selv. 

Sannsynligvis alle mennesker har "et eller annet" som er annerledes, noe som skiller seg ut, og som gjør dem sosialt selvbevisste og usikre. Når man har noe som er annerledes, som det ikke er så lett å gjøre noe med og som er synlig for andre, har man i prinsippet to valg: Prøve å skjule det, eller leve med det, bygge opp sin egen trygghet og selvsikkerhet og til slutt "eie det". 

I vårt svar nå kommer vi ikke til å oppfordre deg til å skjule det. Du skriver selv at du opplever deg som relativt smart og oppegående, og det kan vi se også, ut i fra hvordan du stiller spørsmålet. 

Det er dette som er den viktige siden av deg. Det er disse egenskapene dine som er viktig for verden. At du vil ta disse egenskapene ut i verden og gjøre en positiv forskjell, f.eks i et av de fine og viktige yrkene du nevner, er det som teller. Talefeilen din er mye mindre viktig enn dette - talefeilen din er en overflatisk ting, og sier lite om hvem du er som person og hvilke egenskaper du har som er viktige for både deg og verden. 

Vi skjønner deg likevel veldig godt. Det er sårt å føle seg annerledes, og det er veldig forståelig at du sliter med dette og unngår større sosiale sammenhenger. Det tror vi mange ville gjort i din situasjon (og mange gjør det samme, men med andre kilder til usikkerhet). 

Men dette er viktig: Hvis du har lyst til å være i verden, møte mennesker, gjøre en positiv forskjell i en fin jobb, så kan ikke det langsiktige svaret for deg være å "gjemme deg bort" alene i en kontorjobb uten mennesker. Personligheten din og den du er inne i deg, fortjener å være i verden. Og hvis du gjemmer deg inne, så "vinner" den overflatiske talefeilen over den viktige personen du er bak. Og det tror vi ikke du kommer til å bli lykkelig av. 

Vi syns ikke du skal legge bort noen av disse fine yrkene du har sett for deg. Tvert i mot syns vi at du skal prøve å velge noe du har lyst til uavhengig av talefeilen din, og heller forsøke å bygge opp din egen trygghet rundt dette.

Det kan hende at dette blir en vei å gå for deg. Det kan ta tid å bli trygg på seg selv og den man er. Men hvis du selv blir trygg inne i deg, smitter det ofte over på andre rundt deg også. Programlederen på en av de største vitenskapelige Youtube-kanalene har en talefeil, hvor han ikke kan si R eller S. Han åpner de fleste videoene med å si: "Ja, du hører riktig, jeg har en talefeil. Nei, dette er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Uansett, over til videoen". Og i kommentarfeltet er det nesten ingen som fokuserer på denne talefeilen - hans trygghet og åpenhet rundt dette gjør at han får fokuset på talefeilen ut av verden, og kan kjøre på med videoene sine. 

Så oppsummert skjønner vi deg veldig godt, og det er verken gøy eller lett å ha noe som gjør at man skiller seg ut. Men vi tror du vil kunne merke at verden vil akseptere deg mer enn du er redd for nå, og syns ikke du skal legge bort drømmene dine om utdanning og jobb. 

Som ung er man også ekstra utsatt for sosialt press. Barneskolen, videregående, til og med militæret kan være tøffe sosiale situasjoner for alle. På barneskolen kan selv det å ha feil jakke gjøre at du faller utenfor, og som ung prøver mange å være så like som mulig. Jo eldre du blir, jo tryggere blir både du og de rundt deg. Som student og senere voksen, er det ofte mye større aksept for å være litt annerledes, og verden respekterer ofte de som tør å være seg selv. 

Vi sier ikke at det er gjort på et knips - og vi kjenner deg jo ikke så veldig godt - men syns ikke at den viktige siden av den du er skal måtte holdes igjen av den mye mindre viktige siden av deg, nemlig talefeilen. Den er tross alt overflatisk, og definerer ikke hvem du er. 

Det som teller er interessene dine, personligheten din, motivasjonen din, og alle sånne ting. Vårt tips er å forsøke å begynne ferden mot å mestre og "eie" den uviktige talefeilen - og tror du kan finne trygghet og strategier sånn at den ikke tar oppmerksomheten din. 

Kanskje fins det en psykolog som kan hjelpe deg litt på veien, eller en logoped som har gode tips for hvordan du kan føle selvtillit selv om du har talefeil. 

Men vårt tips til deg, selv om vi ikke kjenner deg, er å ikke la talefeilen styre deg vekk fra utdanningsvalg du egentlig har lyst til - og heller forsøke å begynne ferden mot at talefeilen ikke preger deg så mye som person lenger. 

Lykke, lykke til! Vi har tro på deg og heier på deg :) 

 

Hilsen René,
Utdannings- og jobbrådgiver

I samarbeid med Ung.no

Besvart: 27.3.2020

Oppdatert: 27.3.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål