Føler at pappa ikke liker meg, han sier jeg skal være mer som søsteren min

Hei!
Så fint du tar kontakt med oss om ditt spørsmål om pappa. Det var veldig leit å lese at du kan føle at pappa ikke liker deg. Jeg skjønner godt at du tenker mye på dette, og er veldig glad for at du valgte å dele dette med oss her i ung.no. Jeg tenker at det er veldig naturlig at du tenker på dette og at du ikke syntes det er noe hyggelig når pappa sammenlikner deg med søsteren din slik. Jeg håper vårt svar kan vise deg at det å dele med andre kan være til hjelp, slik at flere vet om hvordan du har det og kan gi deg støtte.

Først og fremst så håper jeg du får snakket med pappa om dette. Jeg tenker du gir han en gavepakke i form av å si ifra om det du kjenner på, slik at han har muligheten til å trygge deg på hvor viktig du er for han. Dette er en mulighet for han til å ta grep, sik at deres relasjon fortsetter å være god eller blir bedre. Det kan godt være at han har vært frustrert på deg for noe, men jeg er helt trygg på at han setter stor pris på deg og hvor viktig du er for han. Jeg ville satt meg ned med pappa og fortalt han at du kan forstå at han som pappa i blant blir frustrert for handlinger du gjør, men at det er noe med hvordan han sier det som ender med at du føler at han ikke liker deg. Og at du trenger at han som pappa og voksen tenker på hvordan han kan snakke med deg på en måte hvor han viser deg hvor viktig og flott du er, samtidig som han i blant setter grenser og sier ifra om hva du bør gjøre annerledes - slik vi fleste foreldre må i blant.

Hvis det er vanskelig å snakke med pappa om dette, så kan en start og dele litt med mamma og at hun kan hjelpe deg med å snakke med pappa om dette. Jeg er helt sikker på at pappa er veldig glad i deg og takknemlig for deg, og at du ved å ta initiativ til å snakke om hvordan du føler det hjemme - faktisk gir han en åpen hånd i et forsøk på å reparere noe som har blitt dumt mellom dere. Slik du føler det, skal ikke en sønn føle. Du fortjener å føle deg kjempeviktig, som du er!

Heier på deg! Håper svaret var til hjelp. Legger ved en liten artikkel som jeg håper kan være litt hjelp også.

Hilsen psykolog ved et familievernkontor