Mamma og pappa er slemme mot meg og klager på meg hele tiden

Hei

Dette høres ikke noe greit ut! Det høres ut som det er alt for mye krangling og kjeft hjemme hos deg. Du forteller om at du og foreldrene dine har kommet inn i et ødeleggende mønster: Jo mer de klager på deg, jo mer såra - og dermed jo mer sintere blir du. Og da reagerer de med å klage ennå mer, og i tillegg bli strenge og tar bort telefonen din som er det eneste bra du har. Og da blir du ennå sintere, og så går det sånn i en evig dårlig spiral. Det du skriver får meg til å tenke at du forstår denne dårlige spiralen, og at du ønsker å gjøre noe med det. Det er bra og det støtter jeg deg i!

Jeg syns ikke det er noe greit at foreldrene dine snakker til deg på den måten du forteller om her. Selv om de mener godt, ved å vise at de er opptatt av helsa di, hjelper det ikke særlig å krenke deg eller kjefte på deg ved å f.eks kalle deg feit eller klage på det du spiser. Kjeft og nedverdigende kommentarer gjør nok ikke at du blir noe mer motivert til å være mer ute, spise mindre, eller på andre måter endrer adferd- heller tvert i mot. Det gjør nok bare at du blir mer sint, og vil ta mer avstand fra foreldrene dine. Hvis foreldrene dine fortsetter slik mister de mulighet til viktig kontakt med deg. 

Jeg tenker at det er lurt at du forsøker å snakke med dem - gjerne på et tidspunkt der dere har litt god tid og det ikke er krangling eller sinne fra før av. Fortell foreldrene dine at du opplever å bli såra av det de sier (kom gjerne med konkrete eksempler på ting de har sagt). Du kan forsøke å forklare at det at du blir såra, gjør deg sint. (For slik henger det gjerne sammen. Når vi blir krenka eller såra, er det vanskelig å uttrykke akkurat det. Men sinne er en mer lett tilgjengelig følelse og den er lettere å vise frem utad. Og da er det det foreldrene dine ser, så skjønner de ikke at du egentlig er veldig såra... gir det mening?) 

Spør også foreldrene dine om hva de vil med å si slike ting til deg. Er de bekymra for deg? Vil de hjelpe deg? Si at du skulle ønske de kunne vise at de bryr seg om deg på andre måter enn å bare klage eller si nedverdigende ting. Si til foreldrene dine hva du vil at de skal gjøre istedenfor å klage så mye på deg: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at de også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. 

Mange ungdommer syns det er vanskelig å ta i mot råd og hjelp fra foreldrene  sine. Det er lett å bli irritert på dem når man er ungdom. Da kan det være godt å snakke med en "utenforstående", slik som f.eks helsesykepleier på skolen din. Nå er jo skolen stengt, men du kan gå dit når skolen åpner igjen? Helsesykepleier kan mye om de temaene som foreldrene dine tydeligvis er opptatt av (kosthold, helse, følelser, etc). Dere kan snakke om hvordan du har det, og hvordan du kan ta godt vare på deg selv og følelsene dine. Så slipper du å ta de diskusjonene med mamma og pappa. Kanskje det vil berolige dem også, dersom de vet at du blir ivaretatt på dette området av helsesykepleier?

Du skriver til slutt at du ikke har noen venner. Hvordan er dette for deg? Skulle du ønske du hadde flere venner, og har du noen tanker om hva du trenger for å ha det bra sosialt? Det kan være vondt å føle at man ikke har noen venner. Hvis du har dette problemet i tillegg til det med foreldrene dine er det ikke rart at det er vanskelig å være deg akkurat nå.

Nå som Corona-viruset har gjort at alle må være mer hjemme, kan det bli ekstra vanskelig å forholde seg til foreldrene sine. Det er som at alle har kortere lunte og blir fortere sinte og klagete.

Dersom du har behov for å prate med noen allerede nå, så kan du sjekke ut disse hjelpetelefonene: Du kan ringe til kors på halsen, si det med ord eller alarmtelefonen 116 111. Dette er hjelpetjenester for barn/ungdom som har det vanskelig. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg. Jeg håper du klarer å la kommentarene til foreldrene dine bli igjen på utsiden, og at du ikke lar de nå inn til følelsene dine eller måten du tenker om deg selv på. Du er bra nok, akkurat som du er! Alt godt til deg <3

Vennlig hilsen familieterapeuten