Foreldrene mine er strenge med skjermtid og de forskjellsbehandler.

Hei

Dette høres ikke noe greit ut. Måten foreldrene dine snakker til deg på er ikke OK. Jeg syns at foreldrene dine trenger å forstå at det de sier og gjør er skadelig for deg over tid. Det er typisk foreldre å kjefte på barna sine når barna oppfører seg annerledes enn det foreldrene tenker er bra. Istedenfor at foreldrene er opptatt av hvordan de selv oppfører seg så, "peker de fingeren ut" og sier at det er barnet sin feil. Det er ikke OK. Voksne har det største ansvaret for at kommunikasjonen i familien er god og at barna føler seg elsket og støttet.

Med andre ord tror jeg ikke at foreldrene dine forstår hvor såra du blir av at du og søsteren din forskjellsbehandles, eller av at de sier ting som at "de har mislyktes med deg". Kanskje er de opprørte og sinte og dermed mener de ikke egentlig det de sier, men sånne kommentarer setter seg som "sår" på følelsene og det kan få følger for deg og din selvfølelse hvis det fortsetter. Derfor er det veldig viktig at du forsøker å snakke med dem! 

Her er noen tips til hvordan du kan gjøre det:

Forsøk å snakke med dem når det er rolig rundt dere og det er god tid. Helst når dere ikke krangler fra før. Og helst når søsteren din ikke er der. Planlegg litt hvordan du skal si ting til dem, skriv det gjerne ned så du kjenner deg trygg på at du får sagt det du vil. Snakk ut ifra deg selv og din opplevelse! For ofte, når man ikke føler seg bra behandlet, så er det lett å begynne å kjefte. Man sier ting som bare gjør foreldrene ennå strengere eller sintere. Kanskje kan du komme til å si ting som:

"dere bryr deg jo aldri om meg, dere bare bestemmer over meg." eller "jeg vet at dere liker søsteren min bedre enn meg, dere er ikke så streng med henne som med meg". Da kan det oppleves som at du klager på foreldrene dine og de kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. Gir det mening? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten klage på dem, kan det være lettere for dem å forstå deg uten å bli irritert på deg. For eksempel kan du si: 

"Noen ganger lurer jeg på om dere liker søsteren min bedre enn meg, for  dere sier ting som at dere har mislyktes med meg og at dere skulle ønske jeg var mer som henne. Det sårer meg veldig". og:

"Jeg skulle ønske dere snakket til meg på en annen måte og jeg skulle ønske dere lot meg være mer på telefonen sånn at jeg kan kommunisere med vennene mine, dere vil jo at jeg skal være mer med folk men da må jeg få mulighet til å snakke med dem på telefonen". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hva du syns. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Jeg håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på så du ikke går alene med alle vanskelighetene, for sånn det er nå kan det ikke fortsette.

Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under.

Vennlig hilsen familieterapeuten