Savner det stedet jeg bodde før, hvordan fortelle mamma om dette?

Hei

Jeg forstår godt at du savner plassen du bodde før og at det gjør deg trist å tenke på det stedet der du hadde det bra! Det er leit å høre at du gråter så mye alene og at det er vanskelig å få snakket om hvordan du har det med moren din.

Du skriver at du er redd for at moren din skal bli sint om du prater med henne. Hva er det som gjør at du tenker dette? Pleier mamma å bli sint når du forsøker å si hva du mener? Kanskje er mamma lei seg og frustrert selv også, over at situasjonen er som den er og at dere ikke kan bo der du likte deg så godt. Men så vet hun at det ikke går å flytte tilbake. Og når du minner henne på dette, blir hun lei seg og frustrert på nytt, men istedenfor å vise det, så viser hun heller sinne. Fordi sinne er en så mye mer tilgjengelig følelse som lett lar seg aktivere, da får man liksom de vonde følelsene ut. Gir det mening? Kanskje har du opplevd å ha det sånn selv og? 

Men selv om dette er en slags forklaring som kanskje kan stemme betyr ikke det at det er noe greit at mamma blir sint på deg når du egentlig trenger støtte og trøst fra henne. 

Du kan si til mamma at du vil snakke med henne om hvordan du har det og du kan be henne om å høre på deg uten at hun skal avbryte. Fortell at du kan bli trist av å tenke på den plassen du likte så godt. Forsøk å fortelle litt om hvordan dette er for deg. Si hva, konkret, som er grunnen til at du savner plassen. Hvis du bare sier noe om deg selv og hvordan du tenker er det mindre sjanse for at mamma blir sint (for da sier du jo ikke noe dårlig om henne). Kanskje hadde du gode venner der? Eller var det et fint sted utenfor der huset ditt var? Likte du rommet ditt ekstra godt? Eller likte du deg på den skolen som hørte til? Var nærmiljøet bra, eller var det andre ting ved den plassen du syns var ekstra fint? Forsøk å tenke igjennom dette. Og så kan du si litt om det til mamma. 

Selv om mamma ikke kommer til å flytte tilbake dit, kan det være fint at hun vet at dette er noe som gjør deg lei deg. Dere kan snakke litt om hva som skal til for å få det bedre, og om det er noe dere kan gjøre med det stedet dere bor nå, som gjør at du har det litt bedre der. 

Til slutt, tenkte jeg at jeg ville si deg dette, om det å flytte:

Om man flytter ofte, kan man bli urolig inni seg. Og kanskje tør man ikke slappe helt av der man er, eller å bli kjent der man er, fordi man er vant til at det snart vil ta slutt og dermed må man takle avskjeden og andre vonde følelser som følger med det. Da tenker kroppen på en måte at det er bedre å lukke seg litt inne i seg selv, for å beskytte seg fra å bli lei seg når man må dra. Da kan man bli litt ensom. Gir det mening, har du kjent på dette før? I så fall er det en helt normal reaksjon på det å flytte ofte. 

Jeg håper du kan finne ro, og finne noe fint med det stedet du bor nå!

Men hvis ting bare blir verre - hvis du fortsetter å bare gråte og mamma fortsetter å være sint, da kan det være lurt at du ringer noen. Nå om dagen er jo mye stengt. Men Alarmtelefonen 116 111 er døgnåpen og der jobber det trygge voksne som kan snakke med deg og hjelpe deg. Ring dit om du trenger noen å snakke med<3

Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten