Jeg trenger ikke mamma lenger, kan jeg flytte hjemmefra?

Hei.

Så fint at du skriver til oss om dette.

Det er leit å høre hvordan du har det hjemme.

Mitt første råd til deg er at du forsøker å ta dette opp med mammaen din, fortell hvordan du opplever henne og følelsene du får når hun oppfører seg slik mot deg. Si at du stadig får tanker om å lyst til å flytte hjemmefra.

Forsøk å vis deg sårbar og legg bort irritasjon og frustrasjon. La henne se hvor lei deg du er. Sinne og kjefting er for de fleste ganske så skremmende og når man opplever at folk kjefter eller er sinte så går man ofte i forsvar istedenfor å vise forståelse.

Dersom mamma likevel ikke forstår deg så kan du tenke over om du har behov for å snakke med noen om det.

Kanskje helsesykepleier på skolen eller familievernet kan bidra?

Når man føler seg misforstått eller ikke møtt på behov så kan man føle seg alene og ensom. Det er ikke bra! Det er derfor viktig at du deler opplevelsene dine med en voksen som kan høre på deg, støtte deg og veilede deg gjennom det du opplever.

- Ikke gi opp, stå på enda litt før du velger å stikke hjemmefra. Vi må som regel forholde oss til foreldrene vår på godt og vondt , hele livet. Det er ikke slik at alt blir bra dersom man flytter bort.

Snakk med noen og gi det en sjanse.

LYKKE TIL!!

Med vennlig hilsen helsesykepleier.