Ingen hører på meg og jeg får bekreftet hver dag at jeg ikke er bra nok....

Hei jente 16 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vondt og at det kjennes håpløst ut at ting vil bli bedre!

Noen ganger så tror vi at andre tenker på oss slik som vi tenker om oss selv. Det betyr at dersom man tror at man ikke er bra nok så søker man ubevisst bekreftelser på dette. Du forsøker å si hvordan du har det mens andre ikke forstår deg og du kan kjenne på det ikke nytter å si fra.

Du strever også med angst og depresjon og det kan jo også bidra til at det er vanskelig for deg å si fra.

Hva kan du gjøre?

Jeg syns det er bra at du sier fra og det er trist at moren din ikke lytter til deg. Kan du si fra enda tydeligere? Kanskje du kan si at du opplever at hun ikke lytter til deg og at du føler deg ignorert? Hvis det er vanskelig å si fra så kanskje det hjelper å skrive det ned på en lapp? Da har du det klart for deg hva du skal si.

Hva er det du vil si? Det å gjentatte ganger oppleve at du ikke blir forstått kan jo gjøre at man føler seg uviktig. Tenk gjennom hva du vil formidle og hva du vil at andre skal si til deg. Her vil jeg også anbefale deg å skrive ned i en bok slik at du får sortert i tanker og det blir tydeligere for deg hva du trenger. Dersom du ikke føler deg hørt - så kan du si det.

Noen ganger så er andre kanskje stresset eller opptatt av andre ting- derfor må vi være ekstra tydelige - selv om det kan være vanskelig.

Du har venner som har ditcha deg. Kan du ta opp igjen kontakten? Noen ganger får man nye venner og man kan kanskje glemme de vennene man hadde fra før. Det trenger ikke bety at du ikke er noe verdt! Noen ganger det slik at dersom vi ikke selv tar initiativ så holder andre seg unna.

Det er også vanskelig for deg å ringe Alarmtelefonen. Det forstår jeg - det er det mange som syns er vanskelig. Det finnes også steder du kan chatte med noen. Kanskje det er lettere for deg?

Jeg forstår at du blir hemmet av angsten din - men det er dessverre også slik at andre ikke alltid kan vite hvordan vi har det. Derfor må vi våge og si fra! Det hadde vært så fint at andre bare forstod - men det er ikke alltid slik! Vi må fortelle det hvis vi har det vanskelig!

Forsøk og tenk gjennom hva du er mest redd skal skje om du sier fra? Kjenn etter om du skal ta sjansen på og si fra om dine vonde tanker til noen.

Du er god som gull og selv om dine tanker sier deg negative ting så trenger ikke tankene si deg det som er sant.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp. Ikke gi opp!

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier