Jeg orker ikke å leve lenger

Gutt, 17

Hei, jeg har akuratt fylt 17 år. Går på videregående. Jeg bor i fosterhjem, de tror jeg har det bra, men de skjønner ingenting. Alle tror jeg har det bra. Men det har jeg ikke. Jeg bare later som. Jeg har ingen å snakke med. Jeg har en kjæreste som jeg har snakket med men det virker ikke som hun bryr seg, hun blir bare sur på meg. Hun gjør ting som sårer meg men jeg elsker hun så veldig. Jeg vil ikke slå opp men jeg orker bare ikke mer. Hun vet hvordan jeg har det men hun er fortsatt slem mot meg. Jeg trodde jeg kunne snakke med hun, men jeg tok feil. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg orker egt ikke å leve lenger. Har lyst å dø. Slippe alt av smerte. Men jeg vet ikke jeg. I livet mitt har det vært flere nedturer en oppturer. Det er ikke vært å leve. Jeg er ikke sterk nok til det. Det er mange som har det værre en meg men de er også mye sterkere en meg. Jeg er svak, jeg bare later som at jeg er sterk. Jeg er lei av å late som, men jeg har ingen å prate med. Har skrevet alt jeg føler.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så vondt å høre at du har det sånn som dette.

Det høres ut som du har måttet være sterke enn de fleste andre på din alder og at du akkurat nå ikke klarer å være sterk mer. Det føles som hele verden raser og at du ikke orker å ha det sånn som dette et sekund lenger. Å oppleve å ha det sånn kan kjennes både skremmende og håpløst.

Tanker om å ta sitt eget liv er ikke det samme som et ønske om å dø, men et sterkt ønske om å få det bedre.

Jeg forstår at du har det fryktelig vanskelig nå, men selvmord er aldri en god løsning. Det finnes alltid andre alternativer å få det bedre på, men det fordrer at man søker hjelp. Det finnes så mye god hjelp å få og det finnes så mange du kan ta kontakt med som gjerne vil hjelpe deg.

Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom, psykisk helsehjelp for barn og ungdom i kommunen der du bor eller fastlegen din. De møter ungdommer hver dag som opplever mye av det samme som du beskriver her og vil kunne gi deg god hjelp.

Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111 eller benytte deg av chattetjenestene kors på halsen og soschat. De vil også kunne gi deg god hjelp og råd om hva du bør gjøre videre.

Jeg blir også veldig opptatt av at fosterforeldrene dine må vite hvordan du har det nå, slik at de kan hjelpe deg, støtte deg og passe på deg på den måten som du trenger.

Når det gjelder kjæresten din så høres det ut som hun ikke er så bra for deg. Jeg forstår at hun betyr veldig mye for deg og at du elsker henne, men et forhold skal være likeverdig og ingen skal føle at man blir behandlet dårlig. Jeg vet ikke om du har klart å sette ord på hvordan du har det og hvordan du opplever du du blir behandlet? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det. Enten ansikt-til-ansikt eller skrive det ned som et brev. Kanskje hun ikke forstår at det hun gjør og sier sårer deg og at hun trenger at du er enda tydeligere med henne.

Jeg håper du føler deg bedre snart.

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og hold ut. Det vil bli bedre.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 25.3.2020

Oppdatert: 25.3.2020