Spørsmål og svar

Jeg opplever at livet ikke har noen mening og har lite tro på meg selv.

Jente, 16

Jeg forstår ikke meningen med livet mitt. Jeg er ikke spesiell. Jeg er ikke pen. Jeg er ikke smart. Jeg var ingen gode venner. Jeg er VELDIG beskjeden, så det er bare de som kjenner meg som ser meg. Jeg er ganske sikker på at ingen av lærerene mine liker meg, sann 99% sikker. Familien min er god da, heldigvis, og de er de beste vennene mine. Jeg er ikke smart. Jeg er ikke flink til noe. Jeg har ingen vanlige interesser. Jeg sliter bare med å forstå hvorfor jeg er her på jorden, egentlig hvorfor mennesker i det hele er på jorden. Er livet bare et uhell? Finst det en gud og hvis en gud finst hvorfor er det så mange som lider? Er vi alene her i universet? Er livet ekte? Hva er målet til menneskeheten når de bare kriger med hverandre og ødlegger hverandre? Hver gang jeg snakker med familien min om sånne filosofiske spørmål svarer de bare: "sann må du ikke tenke" eller "det liker jeg ikke å tenke på". Hvorfor er vi så redde for tanken om at vi kanskje ikke har en mening????

Svar

Hei!

Du stiller mange store spørsmål som det ikke alltid finnes svar på.

Det er også en fin egenskap å kunne stille seg slike "store" spørsmål om hva som er meningen, hvorfor vi lever og om det finnes andre der ute i universet. 

Samtidig kan disse tankene gå over til å bli vanskelige og gjøre deg mer trist og kanskje usikker. 

Det er samtidig en del måter å få det bedre på.  

Du forteller at du har lite tro på at du er likt og at du opplever å mistrives med deg selv. Dette er tanker som kan gjøre deg mer trist og miste troen på fremtiden. 

Våg å tro på deg selv. Det kan derfor hjelpe å snakke med noen du stoler på om det du opplever. Dette fordi å dele sine egne tanker gjør at du selv må sortere og rydde i hodet ditt. 

Forsøk å bytte ut de tankene som gjør deg trist med tanker som styrker deg. Dette kan handle om hva du faktisk er god til, hva du liker med deg selv, om det er noe du drømmer om og hva du gjør når du har det skikkelig bra. 

Å være sjenert kan oppleves vanskelig fordi man kan oppleve at de andre ikke bryr seg eller at man ikke får vist hvem man egentlig er. Ta gjerne en titt på artikkelen som handler om dette: Sjenert eller sosial angst?

Det er helt normalt å kjenne på at man ikke er fornøyd med seg selv, interessene eller at man ikke er spesiell nok. Dette er også vanligere å føle på i ungdomsårene. Da skjer det mye i kroppen og hjernen og tanker som kanskje aldri har vært der dukker opp. Det kan være både fint og vanskelig.  

Når du opplever at du tenker mye negativt om deg selv så bryt opp og gjør noe. Det kan være alt fra å gå en tur ut, tegne, lære deg noe nytt, være med familien eller høre på musikk. Da hjelper du deg selv til å ta kontroll over hvordan du selv vil ha det og tankene får ikke styre deg like mye. 

Tro på deg selv! Du er unik og likt, men du må våge å tro på dette selv for at du skal oppdage at andre også mener dette. Ta gjerne en titt på denne lille filmen om selvfølelse.

Lykke til! 

 

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 28.3.2020

Oppdatert: 28.3.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål