Jeg strever fortsatt med spiseforstyrrelse. Trenger mer hjelp.

Jente, 14

Hei! Jeg er en jente på fjorten år som har slitt med en spiseforstyrrelse nå i snart to år. Jeg ble henvist til bup, men det var utrolig lite hjelp å få der. Har hatt samtaler med de en gang i måneden og nå anser de meg som frisk. Jeg har selv forstått at jeg er syk, og jeg er selv villig til å bli frisk. Men det klarer jeg ikke når jeg får ansvaret for maten. Nå vet ikke jeg, men tror ikke det er så lurt når jeg alltid faller i den samme sirkelen hver gang. Starter med å prøve å spise normalt igjen, føler meg dårlig fordi jeg spiser også starter jeg å spise sunt + trene masse styrke, jeg får fler muskler og begynner å veie mer, føler meg tjukk og slutter nesten å spise og drikke helt. Det har holdt på i nå to år snart, og jeg er så lei. Men jeg vet ikke hvordan jeg kommer ut eller hva jeg skal gjøre?! Og om de spør meg hva jeg ønsker av hjelp, da er jo mitt svar kostplan, men så er jeg jo ikke undervektig heller og da vet jeg ikke om det kommer til å la seg gjøre. Så hva gjør jeg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er leit å lese at du ikke har fått nok hjelp. Overgangen fra syk til frisk er krevende og det kan ta tid før man skal ta over alt ansvaret for mat og måltider selv.

Selv om du er normalvektig så kan det hende at du likevel skal spise etter kostliste over en lengre periode. Det er viktig at foreldrene dine får vite om strevet ditt slik at dere kan sette i gang at du skal spise etter kostliste igjen.

Noen ganger kan det være lurt at foreldre tar over ansvaret igjen når det blir strevsomt med mat etter å ha vært behandlet for spiseforstyrrelse. Det er ikke sikkert foreldrene dine må ta ansvaret over lengre tid, men i en periode over noen uker slik at du kommer på rett kjør igjen. Etter at du har fått på plass regelmessige måltidsstruktur med nok mat kan du gradvis få litt og litt ansvar selv. Foreldrene dine skal følge deg opp også når det går bra. Det vil hjelp deg til å føle deg trygg.

Spiseforstyrrede tanker kan komme og gå. Det kan ta tid før de forsvinner helt. I tillegg er det viktig å jobbe med dem når de kommer. Det å lære seg å se forskjellen på friske og syke tanker kan gjøre at det etterhvert blir lettere å følge de friske tankene.

Jeg anbefaler deg å snakke om dette med foreldrene dine slik at du får riktig hjelp og oppfølging.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 1.1.2024