Jeg har fortsatt kjærlighetssorg etter tre år. Hva gjør jeg?

Hei! Så fint at du sender inn spørsmål til oss for å prøve å hjelpe deg selv. Jeg leser at du har prøvd å snakke med noen, både familie og helsepersonell, men at det ikke har vært helt til hjelp. Det er leit å høre. Jeg vil derfor si at jeg synes at det er godt jobbet at du sender inn spørsmål her til oss, i å prøve å hjelpe deg selv i å komme videre.

Kjærlighet og sorg er jo livets største temaer. - Og kombinert enda mer komplisert. Jeg tenker at det er mange måter å håndtere dette på, men at det kan være vanskelig for meg å vite hva som passer for deg. Jeg vil derfor skrive ned noen forslag her til deg, også kan du se hva som passer best.

Jeg vil først fortelle deg litt om hvordan hjernen vår fungerer og minnene våres. Hjernen vår differensierer ikke mellom her og nå, og den gang da. Det vil si; at hvis du spiller opp minner i hodet ditt, så føles de ofte ut som at de er her og nå. Det er også slik, at jo flere sanser vi har kobblet mot et minne, jo sterkere kan det være. Eller hvis de sansene som er viktigst for oss, slik som lukt for eksempel. Jeg personlig knytter minner (gode og dårlige) ofte opp mot lukt.

Det er veldig vanlig å savne og sørge etter noen, selv etter at de vi ikke er sammen med dem mer. Det er nesten litt tabu i dag å snakke om at man savner en gammel eks. For meg tenker jeg at det er både normalt og naturlig å savne noe eller noen som var viktige for oss.

For eksempel kan det være at du fortsatt er glad i han, og ikke helt vet hvordan du skal gå videre. Eller det at relasjonen er slutt, og ikke kommer til å fortsette - det er i seg selv en sorg.

Det er ikke alltid man sørger over det livet som er over, men heller det som ikke er, eller kommer til å være.

Hvis det er slik for deg, så tenker jeg at det kan være på tide å sortere litt. Her kan du få masse tips til hvordan du kan sortere tanker og følelser i artiklene under.

For noen så kan det være vanskelig å håndtere en nåværende sorg, også kan den forkles som sorg etter noe vi allerede er lei oss for. Altså det kan være flere ting som blir vevd inn i dette. Da kan det være greit å rydde litt opp i tanker og følelser, slik at vi vet hva som er hovedgrunnen til at vi sørger.

Det er selvsagt lov til å være lei seg for flere ting, men det blir lettere for hode, hjerte og mage, å vite hva vi er lei oss for nå. For sorg kan kjennes i hele kroppen, og oppleves like sterkt da, som nå.

For andre så kan det være at de ikke sørget ordentlig den gangen, og at det er noe som trigger den underliggende sorgen. Da må man gjøre dobbelt arbeid, men desto viktigere at man gjør det. Både finne triggeren, og møte sorgen. For det er tungt å gå rundt og være lei seg hele tiden. - Og du trenger ikke å ha det sånn.

Noen er mer oppmerksomme på disse tingene enn andre, eller tenker mer tilbake på minner og mennesker. Kanskje er de mer i kontakt med seg selv, eller så opptar disse tingene større plass i hjernen. Noen lever mer her og nå, mens andre føler at de lever her og nå, men også med fortiden og fremtiden inkludert.

Dette handler mye om hvordan vi er satt sammen som personer, og hvilke områder i hjernen som ofte er aktivert hos oss, og hva vi selv velger å fokusere på.

Samtidig som dette, så skjer livet der i mellom, med alt det innebærer.

Selv om det er helt naturlig og normalt, så er det ikke alt som skal trenge å oppta så stor plass. Noen ganger så tar det større plass i hverdagen enn det som er godt for oss, og da er det nødvendig å sortere litt. Andre ganger så er det greit å ha det sånn, men at det skal være i en litt mindre grad.

I artiklene under, så er det flere tips som kan hjelpe deg med å både anerkjenne sorg og savn, samt å bearbeide den. Les disse, og se om det er noe som passer for deg.

Jeg leser at du har prøvd å snakke med noen om det, og at det ikke har fungert så godt. Mitt forslag til deg blir at du starter med et par av artiklene først, også kjenner du etter om du ønsker å prøve på nytt.

Selv om man kanskje ikke er troende, så har ofte prester, imamer eller andre som utforsker livet alt der i mellom, gode perspektiver på sorg. Familieterapeuter eller psykoterapeuter/psykologer har gjerne også en del erfaringer med det, samt helsesykepleier og helsestasjon for ungdom.

Noen ganger så har vi ikke møtt på riktig person for å snakke om det med, og det er dumt. Men jeg vet at det også finnes mange gode mennesker dere ute, som gjerne vil være der og hjelpe. Og en av de kan også hjelpe deg. Så prøv på nytt, og se om det ikke er en som kan være god å snakke med, allikevel. Om så ikke om alt, men om noe.

Du er også velkommen til å skrive til oss igjen hvis du skulle trenge det. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.