Jeg er på utveksling og nå begynner det bli vanskelig

Hei,

Så spennende at du har dratt på utveksling! Det er veldig modig av deg, og en stor ting å gjøre. Det er likevel bra du skriver til oss når du kjenner at du begynner å få det vanskelig og du ikke helt vet hva du skal gjøre.

Det kan være veldig krevende å reise langt vekk fra alt du kjenner og er vant til, og alle som kjenner deg. Spesielt for en lang periode, og når du er såpass ung som du er.

På den ene siden er det ikke så rart at alt ikke er helt gøy, bra eller ok hele tiden. Egentlig er det å forvente at det kan bli litt vanskelig, og at det kommer en knekk hvor det å ha flyttet langt vekk for en lengre periode kjennes ensomt og kjipt ut.

På den andre siden er det selvsagt ikke sånn at det er bra om du får det ekstremt vanskelig og strever med å komme gjennom dagene.

Spørsmålet blir kanskje litt hva slags forventninger du har hatt til utveksling, og om du tror det er mulig å endre på noe av det som er vanskelig for deg nå.

Noen ganger kan vi bli litt ivrig på fremtidsplanene våre, og tenke på alt det gode som skal skje. Du skriver noe om at planen var det motsatte av det som skjer nå. Med det så høres det ut som du har tenkt at alt skulle være mer spennende og gøy hele tiden kanskje? At du skulle ha mange nye opplevelser hver uke og være glad og utadvendt.

Men det er naturlig å få hjemlengsel, det er naturlig at det også kommer en slags hverdag i utvekslingsoppholdet, og det er naturlig at det kan kjennes vanskelig ut å få gode, nye venner på kort tid.

Så kanskje er du i en litt mer krevende periode av oppholdet ditt akkurat nå. Det kan være en fin ting å forsøke ikke få for mye panikk for det. Det er veldig vanlig, og jeg tror de fleste som drar på utveksling kjenner på det minst en periode i løpet av tiden sin, at det er skikkelig vanskelig.

Forventninger kan være fint å legge merke til, og vi kan ikke stoppe oss selv fra å ha dem. Men det kan også være en god ide å ikke la forventninger styre for mye av livet vårt. Ok, så har det ikke blitt helt som du forventet. Hva kan du gjøre med det? Hva kan du tolke det som? Er det noe du kan endre for å få det litt mer som du vil, eller kan dine forventninger gi deg litt informasjon om hva du savner i livet ditt akkurat nå, og hvordan du vil ha det fremover?

Kan du for eksempel gjøre noe for å bli bedre kjent med noen? Kan du invitere til noe, eller bli med på noen nye aktiviteter for å bli mindre ensom?

Hvordan påvirker det at du ikke orker å dusje eller rydde rundt deg humøret ditt? Hjelper det, eller gjør det hverdagen din enda tyngre og tristere? Kunne det hjulpet deg å så smått tatt tak i noen av de små hverdagstingene for å få det litt bedre? Klarer du å minne deg selv på at følelser kommer og går, og at selv om du har det vanskelig nå trenger du ikke ha det vanskelig fremover?

Er det noen måter du får snakket med venner og familie hjemme på, slik at du føler du har litt kontakt med dem du savner selv når du er langt unna?

Noen ganger når vi får det vanskelig så begynner vi å ta litt dårlige valg for oss selv, som igjen gjør at vi får det verre. Det kan være viktig å legge merke til og stoppe seg selv fra å gå inn i en ond sirkel.

For eksempel at vi isolerer oss mer fordi vi kjenner oss triste og slitne av å være ensomme og ha hjemlengsel. Da blir resultatet gjerne at vi blir mer ensomme. Eller at vi blir dårligere på å ta vare på oss selv, som du skriver at det blir slitsomt å dusje og ha orden rundt deg, som igjen gjør oss mer slitne og da blir det enda vanskeligere å ta vare på oss selv.

Her er det viktig å se hva slags mønster du er på vei inn i, og så lirke seg litt løs fra det. Jeg tror det kan være viktig å holde på en del av rutinene, sørge for å dusje og komme seg opp i rene klær, og holde orden rundt deg. Ikke vurdere så mye om du har motivasjon for dagen eller ikke, bare komme deg opp uansett.

Så kan det i tillegg være ekstra viktig å legge merke til om det er noe du har lyst til å gjøre. Det trenger ikke være noe veldig stort, eller engang at du har veldig lyst til det, men noe som gir det litt mer energi og glede. Det kan være en hobby du har, om du har lyst til å gå en tur eller spise en is eller se en episode av en serie eller tegne, et eller annet som du faktisk har litt lyst til. Og så prioritere den tingen.

En ting som kan skje når vi får det vanskelig er at vi reduserer hele hverdagen vår til å komme gjennom alt vi må gjøre, mens alt mulig annet blir nedprioritert. Kanskje at du må gå på skolen, eller må gjøre lekser, og så nedprioriterer du alt annet av "ekstra" fordi det kjennes ut som du ikke orker det.

Det som kan skje da er at vi ikke får noe påfyll av det som gir oss energi, for eksempel å snakke med noen hyggelige mennesker, bli kjent med nye eller bedre kjent med de rundt deg, eller at du ikke har noe gøy du liker i hverdagen din. Da blir alt mye tyngre enn det allerede er. Så det kan være like viktig å prioritere noe som er bare gøy eller behagelig, spesielt når du strever.

Jeg håper noe av dette ga deg noen tips videre, og at du får det mer morsomt på utveksling igjen. Husk på at det er veldig krevende og stort det du gjør nå, og det er ikke rart at du kan kjenne på hjemlengsel og ensomhet. De aller fleste, om ikke alle, som drar på utveksling eller flytter kan kjenne på det.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no