Får panikkangst når hun er på sommerjobben.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kan forstå at du synes jobben er slitsom og vanskelige når du får så mye angst og panikk der som du skriver om her. Jeg er enig med dine foreldre at man "må møte det man frykter" men det skal ikke være slik at du får så mye angst. Da virker det å møte frykten mot sin hensikt og man får mer angst.

For at det å "møte frykten" skal virke så må det gjøres på en gradvis måte. I ditt tilfelle virker det ikke slik siden du får flere panikkanfall på jobb hver dag.

Mitt tips til deg er derfor at du snakker med både dine foreldre og med fastlegen din og helsesykepleier om det du sliter med av angst og panikk på jobben din. Vis gjerne dine foreldre og legen din/helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. Du treffer helsesykepleier enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Jeg er sikker på at legen din og helsesykepleier kan hjelpe deg slik at du får mindre angst. Jeg er også sikker på at dine foreldre og du vil finne ut hva som er best å gjøre slik at du får mindre angst og bedre søvn enn det som er tilfelle i dag.

Jeg skal fortelle deg litt om panikkangst og komme med noen råd til deg her. Panikkangst er angst som innebærer at den som sliter med dette får angstanfall der du begynner å svette, halsen snører seg sammen, du får klump i halsen og hyperventilerer og det kjennes ut som du skal besvime og du blir redd for å dø, er vanlige symptomer ved panikkangst.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og at du snakker med både fastlegen din, helsesykepleier og dine foreldre. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no