Jeg vil ikke være sammen med han lenger. Hva gjør jeg?

Jente, 17

Hei, jeg er sammen med en kjempe fin og hyggelig gutt og vi Hsr vært sammen i 4 mnd. Han er bare hyggelig mot meg men jeg føler ikke det er rett. Jeg føler ikke at jeg vil ha en kjæreste mer, jeg vil være alene og kunne gjøre det jeg vil med andre. Følelsene mine er ikke som før og slik har de vært i litt over 1 mnd nå. Jeg har fortalt han Hvorfan jeg føler det og vært tydelig, i går ville jeg slå opp og jeg skulle det. Men da bare gråt han og jeg synes det er ekstremt vanskelig fordi han har ingen i livet sitt. Han sliter med depresjon og har ingen venner og ikke foreldre som bryr seg heller. Jeg klarte ikke slå opp og endte opp med å si vi skulle prøve mer. Jeg vil ikke det det føles helt feil for meg. Jeg vet jeg må sette meg selv først men samtidig når han blir så lei seg så er det vanskelig fordi det er en person jeg åpenbart bryr meg mye om. Hva skal jeg gjøre fremover og hvordan skal jeg slå opp?

Svar

Hei! Dette forstår jeg er vanskelig for deg. Du er glad i han, og bryr deg om han, men kjenner selv at du ikke kan fortsette forholdet.

Jeg tror det er viktig at du er tro mot deg selv, og at du gjør det som er best for deg.

Når det gjelder relasjonen til han så tenker jeg at det er et par ting du kan gjøre for å både ivareta han og deg selv i dette. Her er noen tanker fra min side. Se om et par av dem passer for deg:

Skriv med unge relasjoner under, eller snakk med en fagperson om hvordan du har det og det det som bekymrerer deg. Du kan også oppfordre han til å snakke med noen, eller ta kontakt med dem. Her kan fastlegen være til hjelp, helsestasjon for ungdom eller en klok voksen i livene deres.
Fortell han at du bryr deg om han og ønsker å være der for han, men slik det er nå vil det være som venn. Her kan du si at du forstår at han blir lei seg og det er du også, men at du må lytte til deg selv og hva som er bra for deg. Se artikkelen under.

Noen ganger så har man en “liten overgangsperiode” hvor man er der for hverandre igjennom det som er vanskelig, før man reduserer kontakten gradvis (hvis det er det man ønsker).

Nå er det sånn at det kan være at han trenger å selv gjøre et par ting for å få det bedre i sitt eget liv også, og at familien eller en annen venn bør komme på banen.

Jeg har ofte hørt at man sier “jeg har ingen”. Men det er alltid noen som har vært der, igjennom tiden. En bekjent, en hyggelig nabo, en besteforelder eller en katt. Nå er ikke en katt et menneske, men man skal ikke undervurdere dyr. Poenget med det jeg sier her er at når man kommer på hvem som har vært der, om så en person eller et dyr, så kommer man gjerne på en til. Og den andre kan man kontakte. Hvis den noen ikke er der lenger, altså at de ikke har kontakt, kanskje den noen kan komme inn i bildet igjen?

Du skal ikke bære på dette alene, og du er ikke alene. Men du må se om du kan få koblet på noen andre også. Det er ikke ditt ansvar, det er hans, men du kan hjelpe han med å få det bedre med seg selv og livet sitt. Se artikkelen under.
Ta vare på deg selv også. Her tror jeg artikkelen under vil være til hjelp, hvor du kan sortere tanker og følelser.
Hvis dere ønsker å fortsette vennskapet, så har vi også en artikkel på det. Se under.

Snakk med noen, så du ikke er alene om det. Jeg leser at du har mye omtanke for han, husk at du skal ha det for deg selv også! Håper noe av dette var til hjelp. Sender en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 12.11.2024