Jeg har lyst til å slå opp, men vil ikke såre han. Hva skal jeg si?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og forteller hvordan du har det.

Når jeg leser spørsmålet ditt, så virker det som for meg at dette er noe du har tenkt en del på.

Da kan det være greit å bare “gjøre det” - altså finne en god måte å slå opp på.

Til hvordan du kan gå fram, og hva du kan si, har vi masse gode tips i artikkelen under - så se her! 

Utover det så foreslår jeg at du forteller: jeg tror det beste er å si det som det er - slik som du skriver her til oss.

Jeg synes du ordlegger deg fint, og som du selv skriver: så vil du ikke såre han for mye.

Jeg ser på måten du skriver på at du viser både evne til refleksjon, empati og omsorg. Det vil nok skinne igjennom.

Trøst deg med at å være sammen med noen man egentlig ikke vil være sammen med - det er også sårende.

Så da er det heller bedre "å bestemme seg" for hva du ønsker å gjøre, og stå for det.

Når det er sagt, så forstår jeg godt at samtalen er noe du gruer deg for, og da kan det være greit å ha noen ting "å støtte seg til".

Her er noen forslag fra min side:

1. Først fortell om de gode sidene ved han, og det du setter pris på ved han.

2. Så forteller du at du er taknemmelig for tiden deres sammen, og gir noen eksempler på fine minner.

3. Fortell ut ifra deg selv og hva du tenker og føler - nå og for framtiden.

4. Fortell om det du har vært redd for eller er urolig for, og noen tanker du har til det. 

5. Si hva du ønsker, og inkluder han i det. Spør hva han tenker til det. Men! Vær bestemt på at du ønsker å slå opp hvis det er det du har bestemt deg for.

Her kan du for eksempel si: det med at du kjenner på at dere har vokst fra hverandre, og at du har prøvd å få det til å “fungere” eller “vokse sammen igjen", men du kjenner på deg at det ikke går for din del.

Du ønsker han og deg selv det beste, og at du kjenner at det ikke fungerer lenger. Så har du også kjent på tanker og følelser rundt det at du vet at han ikke har så stort nettverk, og at du er redd for hvordan han kan ha det. Heldigvis er han ikke alene, han har mennesker rundt seg, og du ønsker at han skal se dette også.

Her kan du foreslå det å være venner, men ikke kjærester , og fortelle om hvordan dere kan få det til å fungere etter hvert (hvis det er noe du ønsker).

Når man har en kjæreste som strever med en del ting, så kan man føle på ansvar som du skriver.

Legg vekt på nettverket han har, som familie og venner, og nevn hjelpetjenester slik som chatten under, helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen hvis du tror det er nødvendig.

Selv om dere er to gode mennesker, så betyr det ikke at det er godt for dere å være sammen i lengden. Da er det bedre at dere går fra hverandre, og at dere får være lykkelige alene eller sammen med noen andre. Tenk på dette, og hold deg til det viktigste.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.