Alle i klassen får ukepenger uten å gjøre noe - jeg får ikke ukepenger

Hei jente 14 år

Så fint at du sendte inn spørsmålet ditt til oss - man kan spørre om hva som helst her på ung:) Enig med deg, det er ingenting å tape på det.

Vi vet at det med lommepenger er veldig ulikt fra familie til familie. Noen ungdommer får et fast beløp med lommepenger og må gjøre faste oppgaver, noen får et beløp og må betale for flere ting selv, imens andre får ikke lommepenger i det hele tatt, som deg. Selv om det kan oppleves sånn så tror jeg nok ikke at alle andre i klassen din får masse penger uten å gjøre noe. Jeg tipper det er variasjoner. Men det er lett å bare få øye på det man selv skulle ønske man hadde. Og jeg må si jeg synes det høres ut som at noen av vennene dine får veldig mye i lommepenger. Det er ikke vanlig å få flere tusen kroner i måneden uten å gjøre noe som helst arbeid hjemme.

Jeg lurer på om foreldrene dine forsøker å hjelpe deg til å få det bedre fra psykisk sykdom ved å få deg til å være mer i aktivitet. Hvis de vet at du har det vanskelig så er de kanskje bekymra for deg og for at du trekker deg for mye tilbake og blir i senga? Det kan hende at denne bekymringen får dem til å bli strenge og lage regler og trusler (f.eks: "hvis ikke du kommer deg opp og hjelper til så får du ikke penger"). Det er på en måte bra at de fortsetter å bry seg og kreve at du deltar i familien men de gjør det kanskje på feil måte? Det er sjelden det hjelper å bli sur eller true.

Hva tror du at du kunne trenge istedenfor det du får nå, av foreldrene dine? Hvordan hadde det vært fint for deg at de viste deg at de bryr seg? Hva ville du likt at de sa/gjorde istedenfor det de gjør nå? Det bør du fortelle dem. Jeg tenker at du kan forsøke å snakke med foreldrene dine en gang dere er venner. Kanskje du kan fortelle dem om hvordan dagene dine er for deg, og hvor vanskelig du faktisk har det nå. Hvis det er så dårlig med deg at du ikke klarer å stå opp av senga, så blir det nok en for stor oppgave å f.eks støvsuge. Da ville det kanskje vært bedre å fokusere på å få litt aktivitet i det hele tatt (komme deg på skolen, kanskje gå en tur, være litt med venner, spise mat, o.l) og etter hvert, når du blir bedre fra psykisk sykdom, kan du delta mer i husarbeidet. Når du er klar for det så kan du lese mer i denne artikkelen om hva vi på ung mener det er vanlig å ta ansvar for hjemme.

Når du er bedre så kanskje dere kan avtale på forhånd hvilke oppgaver du skal ha i løpet av uken så du får god tid til å gjennomføre dem. Da kan du kjenne etter hva som passer for deg, og tilpasse arbeidet til når du har energi til det. Vil det hjelpe for deg å planlegge litt mer tror du?

Jeg håper også du får hjelp for depresjonen og den sosiale angsten så de ikke ødelegger mer for deg enn det de gjør. Det høres ikke noe godt ut å ha det sånn du har det nå. I artiklene jeg har lagt ved under finner du litt informasjon om sosial angst og depresjon, og hva man kan gjøre for å få hjelp!

Håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg alt godt, håper foreldrene dine forstår deg bedre og lager gode avtaler med deg, om du får til å snakke med dem. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no