Jeg har snakket med en jente online som strever med psykisk helse

Hei,

Så bra du skriver til oss når du sitter med disse følelsene alene! Det høres ikke noe lett ut.

For det første vil jeg si at dette er ikke din feil. Selvsagt kan det du sa ha såret henne, men det er samtidig riktig av deg å være ærlig om følelsene dine og si ting som de er. Kanskje timingen var dårlig, og online kan det bli ekstra vanskelig, men du føler det likevel som du føler.

Du har ikke ansvar for hennes psykiske helse eller hennes følelser, selv om det du sier og gjør kan påvirke henne. Det er viktig å behandle andre på gode og respektfulle måter. Det er likevel ikke sånn at det er ditt ansvar å redde henne fra selvmordstanker eller sørge for at hun ikke blir såret.

Det du kan gjøre er å være en god venn og si at du gjerne ønsker at hun skal ha det bra. Du kan oppfordre henne til å få hjelp med det hun strever med. Om du kjenner at du ikke ønsker å ha kontakt med henne videre, så er det fint å være ærlig på det mens du presiserer at du bryr deg om hvordan hun har det og ønsker at hun skal få det bedre fremover.

For meg høres det ut som dette er en jente som har hatt vansker en stund, og allerede strevde med noe før du ble kjent med henne. Det kan nok stemme at du har såret henne, og det kan du beklage, men vi kan ikke gå gjennom livet uten å såre andre.

Noen ganger blir noen forelsket mens andre ikke blir det, eller ønsker mer av et forhold eller et vennskap enn det som er mulig. Det er vanskelig, men det kan ikke bety at den andre parten må late som eller lyve eller ta ansvar for den andre likevel.

Sannheten er at om denne jenta skal få det bedre så må hun kanskje snakke med noen om hvordan hun har det, og hun må begynne kjempe for seg selv. Vi mennesker kan hjelpe hverandre, men vi kan ikke redde hverandre eller leve for hverandre. Alle må leve for seg selv.

Jeg tror det er mulig for deg å si i fra til henne at du bryr deg om at hun skal ha det bra og få hjelp, og at du er lei deg for at du ikke kan være mer for henne, men at du heier på henne.

Du kan foreslå at hun ringer hjelpetelefoner eller snakker med Helsesykepleier på skolen, eller hun kan ta kontakt med fastlege eller noen på helsestasjon for ungdom. Kanskje har hun nå allerede et tilbud, da burde hun bruke det godt.

Hun trenger hjelp fra de som er tilstede i hennes hverdag. Om hun fremdeles har følelser for deg kan det at dere har mye kontakt også være vanskelig, kanskje er det bedre om dere lar hverandre gå. Det kan dere finne ut av sammen om du ønsker å snakke med henne om det.

Jeg håper noe av dette ga deg svar og hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no