Spørsmål og svar

Sliter med vanskelige tanker, følelser og selvskading.

Jente, 15

Ung.no Jeg har sendt inn to meldinger nå. En hvor dere sier, ja du er mest sannsynlig deprimert, oppsøk hjelp. Den andre ganger var det: nei du gjennomgår bare en sorgfase, det går fint. Nå har det gått 1 halvt år, jeg hadde en opptur, fikk motivasjonen tilbake, innen alt, ridning, livet, mat, sport, skole, hjemme. Alt. Men nå ryker det på nytt. Jeg mister motivasjonen innen sporten min, kroppen min, vennene mine, humøret mitt og maten jeg spiser. Jeg har ikke viljestyrke. Alt dette ble 100 ganger verre når katten min døde, jeg falt sammen på gulvet og følte meg skutt. Alle sier, «det er bare en katt, det går bra» men han var virkelig som ett barn for meg. Jeg elsket han over alt, han roet meg ned, var der, og hadde en personlighet som ikke kan beskrives. Hver gang jeg er hjemme alene, begynner jeg å hylgrine, falle ned på gulvet og får tilbake den følelsen som jeg fikk når jeg så han døde. Har gjort litt «sh» men ikke mye! (Ingen arr). Viser aldri følelser, så det kommer ikke ut.

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er ikke rart at du savner katten din! Ja det var bare en katt men det var din katt og den brukte du som trøst når du hadde det tungt. Det har du ikke lengre nå og det jeg derfor vil anbefale deg å gjøre er at du snakker med noen om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading.

Det er ikke lurt å stenge vanskelige tanker og følelser inne. De går ikke bort eller over, men har en tendens til å bygge seg opp og gjøre at man får det verre med seg selv. Det som er mye bedre er å snakke med noen om de vanskelige tankene og følelsene man sliter med. Det også det som er mitt råd til deg. Snakk med f.eks.helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og med dine foreldre. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de hjelpe deg slik at du får bedre tanker og følelser og får det bedre med deg selv.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Du må skaffe deg hjelp for det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser, og mitt råd til deg er at du snakker med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon og med dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved en del artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 5.9.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål