Mamma forstår ikke at jeg har det vanskelig

Jente, 14

Hei. Jeg er en jente som sliter med spiseforstyreler. Jeg fikk meg en kjæreste og Jeg fortslte mamma også ba hun meg slå opp og mista tilgitten. Hun har ikke stolt på meg i det hele tatt siden da. Jeg sliter veldig med helsen min og å spise men mamma forstår det ikke. Hun blir kjempe frustrert på meg og sier at jeg al lyver til hun fordi jeg har kontakt med eksen og Hun vet det, hun kjefter på meg fordi jeg ikke spiser og sier at jeg har forandra meg, og at jeg ikke bryr meg og hver gang hun sier det så blir jeg stille. Disse ordene går veldig innpå meg fordi jeg har det veldig tøft med meg selv og å forstå følelsene mine men nå er jeg redd for å snakke med mamma fordi hun bare blir sur. Jeg vet at hun bryr seg om meg men jeg føler meg ikke trygg når hun ikke forstår meg og håndterer situasjonene bra. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg hater når mamma sier jeg har forandra meg for jeg prøver virkelig mitt beste å være bra nok. Noen tips.?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg. Du strever med flere ting i livet ditt nå, og slik jeg forstår deg så vil du gjerne ha din mamma sin hjelp og støtte. I stedet opplever du at hun kjefter og sier at du har forandret deg. Det kan jeg forstå at kjennes vondt og avvisende.

Jeg vet ikke hvorfor mamma ikke vil at du skal ha den kjæresten. Uansett er det synd at dere ikke kan snakke om det så du kan få fortelle om kjæresten og forholdet deres, og mamma kan sette ord på hva hun er bekymret for eller ikke liker.

Du skriver videre at du vet at mamma bryr seg om deg, og det er en fin ting. Noen ganger kan man reagere med irritasjon og sinne når man egentlig er bekymret og redd. Kan det være sånn for din mamma? Når hun sier at du har forandret deg så er jo ikke det så rart, for i din alder forandrer man seg hele tiden. Det er en del av det å være ungdom. Likevel kan det være vanskelig for foreldre å forstå det som skjer. Det triste her er at dere ikke klarer å snakke om det som skjer på en god måte sånn det er nå.

Mitt råd er at du forsøker å snakke med mamma om dette en gang det er rolig og god stemning hjemme. Si at du må snakke med henne om noe viktig, og be henne høre på deg uten å avbryte. Så kan du fortelle hvor lei deg du er over dette, at du savner mamma og opplever det vanskelig at hun blir sur i stedet for å høre på deg. Snakk om dine egne følelser og problemer i stedet for å kritisere henne, da er det større sjanse for at hun hører på deg uten å gå i forsvar.

Hvis ikke dette nytter, så kan du be om hjelp til å snakke med mamma fra en slektning eller venn av familien som mamma også har tillit til. Fortell at du er lei deg for at dere har det på denne måten, at du trenger mamma og ønsker at dere skal kunne snakke sammen om vanskelige ting uten å bli sure på hverandre. Kanskje kan du få hjelp til å bygge en bro til mamma slik at hun skjønner hvordan dette er for deg?

Du kan også ta en prat med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du få hjelp til å forstå mer av spiseproblemene dine og bli henvist videre hvis dere blir enige om at det er lurt. Du kan også snakke med helsesykepleier om forholdet til mamma.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 24.11.2023