Jeg er usikker på tankene mine og oss. Hva gjør jeg?

Hei! Jeg forstår at dette er noe du tenker på.

Du trenger tid siden du har kommet rett ut av et forhold, også har du en gutt som du liker og begynner å bli glad i som åpner seg for deg.

Dessverre er det slik at noen av oss har hatt en tøff barndom, og bærer den med seg. Heldigvis så er det mange fagpersoner som kan hjelpe her.

Det at han har hatt det vanskelig, betyr ikke at du skal bære hans vanskeligheter for han, eller ikke tørre å ha den relasjonen du ønsker å ha til han, venn eller noe mer, med tanke på hva han har opplevd. Her skal du bare være der for han som medmenneske, venn eller noe mer. Se artikkel under for tips.

Så her tror jeg du kan heller tenke at så heldig du er som har noen som liker deg så godt og som er fortrolig med deg. Det er en ære. Også er han heldig som har fått sjansen til å bli kjent med deg å oppleve deg. Det er fint i seg selv det.

Så går det an å si til han når det blir for tøft å høre på, eller at du kjenner at det blir for mye, eller hvis du finner ut at du ikke ønsker å gå videre i relasjonen - at han oppsøker en fagperson slik at han kan få den hjelpen han eventuelt trenger.

Her kan helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen hans være til hjelp.

Nyt tiden dere er i, hvis du klarer det. Det er lov til å gi seg selv litt tid, og ønske å bli kjent sakt. Eller gi deg selv litt tid til å få ro og sortere tankene - hvis du trenger det. Det er også helt i orden. Ta vare på deg selv først.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.