Jeg er 13 år, veier 70 kg og er 170 cm høy, er jeg overvektig?

Hei jente 13 år.

Du skriver at du veier 70 kg og er 170 cm høy, og lurer på om du er overvektig. 

Når jeg ser på vekten din i forhold til høyden din og alderen din, er du normalvektig. Det betyr at vekten din passer fint til høyden din og alderen din. Du ligger i det øvre området og det betyr at det er fint om du holder vekten din i årene som kommer. 

Et sunt kosthold og trening er viktig for god helse. Som ungdom er du enten i starten, eller kommet godt i gang, med puberteten. I puberteten forandrer kroppen seg av naturlige årsaker, og for noen kan dette føles uvant og skummelt. Med mindre man har en alvorlig overvekt så fraråder vi slanking i ungdomsårene, dette fordi kroppen trenger å få tilført nok og riktig næring for å vokse og utvikle seg slik den skal. Har du tenkt på at både skjelettet, musklene dine og hjernen utvikler seg mye i den alderen du nå er i?

For mange kan det være vanskelige og ubehagelige følelser knyttet til kropp og vekt, spesielt i ungdomsårene. Det å være venn med kroppen sin kan være vanskelig i perioder. Spesielt i puberteten. Det er viktig å være tålmodig med kroppen sin fordi forandringene skjer sakte hos noen og raskt hos andre. Etter hvert som utviklingen skjer vil man forhåpentligvis også akseptere forandringene. Jenter opplever blant annet at de får pupper og at de får mer underhudsfett. Underhudsfettet kommer mest rundt mage, rumpe og lår. Noen jenter opplever dette som at de legger på seg. Men underhudsfettet har en viktig funksjon i østrogenproduksjonen hos jenter og er en del av den naturlige utviklingen i puberteten.

Har du pratet med noen om hvordan du føler det? Ofte kan det hjelpe å snakke med et familiemedlem, eller kanskje en venn? Mange ungdommer synes også det er fint å snakke med helsesykepleier om kropp og pubertet. Akkurat nå er det litt vanskelig å få tak i helsesykepleier på skolen. Men om du sjekker din kommunes hjemmesider kan du finne ut hvor du kan få kontakt med helsesykepleier nå.  Hvis du ikke har snakket med noen om dette, vil jeg råde deg til å gjøre nettopp det.

Jeg tror at du vil kunne få det bedre hvis du setter ord på tankene dine. Du kan også snakke med foreldrene dine om dette. De kjenner deg godt og kan støtte og trøste deg når du trenger det.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese, og der står det blant annet mer om hvordan du kan finne noen du kan snakke med. Det er et nettsted som nettopp har kommet, og det heter snakklitt.no.

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no