Jeg savner oldefaren min og føler skyld fordi jeg ikke dro i begravelsen.

Hei jente 13 år.

Så leit å høre at oldefaren din er død. Jeg forstår veldig godt at du er lei deg for det! 

Du skriver at du ikke hadde et veldig godt forhold til ham, og at du derfor ikke dro i begravelsen hans. Du valgte å dra på skøytebanen med klassen din.

Jeg tenker at foreldrene dine hadde sagt fra til deg hvis de tenkte at du skulle vært med, og hvis det var veldig viktig at du var i begravelsen. De visste kanskje også at dere ikke hadde noe godt forhold? 

Det er forståelig at du føler skyld nå fordi du ikke var i begravelsen. Men det skal du ikke gjøre. Oldefaren din merket ikke at du ikke var det. Så hvis du klarer, så skal du ikke ha dårlig samvittighet. Det betyr at du faktisk var glad i han, når du føler skyld i ettertid. Og det er en bra ting.

Prøv å tenke tilbake på det som var bra med han og deres forhold. Hvilke gode minner har du fra tiden deres sammen? Hvis det finnes noen bilder av han, kan du kanskje se på dem sammen med familien din, og snakke om han? Det er en god måte å bearbeide sorgen på.

Hvis du trenger å snakke med noen om hvordan du har det, kan du snakke med foreldrene dine. Du kan også snakke med en annen voksen, som helsesykepleier på skolen din (som skal være tilgjengelig på telefonen til tross for korona), helsestasjon for ungdom eller kanskje en lærer. Du kan også bruke de ulike chattetjenestene som finnes. Jeg legger ved en artikkel om de ulike hjelpetjenestene som finnes.

Det har også kommet en ny tjeneste som heter www.snakklitt.no og der kan du chatte med medmennesker om tanker og følelser. 

Jeg legger også med noen andre artikler du kan lese. 

Håper du har det litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg. Lykke til videre og riktig god påske!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no