Jente 14. Har hatt en dårlig dag og har det ikke bra med familien

Hei

Jeg skjønner at du har hadde en skikkelig dårlig dag den dagen du skrev inn til oss og at mange ting ble annerledes enn du skulle ønsket deg. 

Du skriver at du misliker familien din og hater huset ditt. Noen ganger, når alt bare blir dumt og ingenting går vår vei, er det lett å få negative følelser (som at man hater noe eller noen). Men når en ny dag kommer og ting blir bedre, går følelsene over og man kjenner seg litt lettere. Hvordan er dette for deg, hvordan har du det nå for eksempel? Er det alltid sånn at du misliker familien din og hater huset, eller går det litt opp og ned og du kan også kjenne at du har det bra hjemme?

Uansett hvordan det er for deg vil jeg i alle fall si at det er veldig normalt for ungdommer å få negative følelser for familien sin. Det er meningen at ungdom skal distansere seg mer og mer fra dem ettersom de snart skal "ut i verden" og etablere seg på egenhånd. Da er det lurt at man ikke er alt for knytta til familien sin. I tillegg er hjernen til en ungdom i en vanvittig utvikling og som følge av det kan man i ungdomstiden få veldig sterke følelser som det er vanskelig å holde kontroll på. Så man blir f.eks sint, såra og lei seg mye lettere når man er ungdom. Det er altså helt normalt å ha dårlige dager når man er i alderen din, og kanskje kommer de ekstra hyppig nå som det er Corona-tider og man ikke kan gå like mye ut av huset som vanlig.

Jeg lurer på om foreldrene dine vet at du hadde det så vanskelig den dagen du skrev inn til oss? Vet pappa f.eks hvor skuffa du ble av at han ikke rakk den sykkelturen? Eller vet foreldrene dine hvorfor du nektet å spise og at du savner koselige familiemiddager? Det kan være lurt at du forsøker å snakke med dem. Du trenger ikke kjefte eller klage på dem, men du kan si noe om det du føler - at du gråter mye og er lei deg fordi du har det vanskelig om dagen. Og ikke minst, fortell dem det du egentlig vil ha mer av! Kanskje er det viktig for pappa å høre at det betyr mye for deg at han holder avtaler, det viser jo egentlig bare at du vil være sammen med han og at du liker f.eks sykkelturene dere har. Det er det viktig at han forstår. Mange foreldre skjønner ikke at ungdommene deres egentlig vil være med dem. De ser bare at ungdommen er sur eller går på rommet sitt. Og så lar foreldrene dem være mer i fred der inne enn det ungdommene egentlig vil. Kjenner du deg igjen i dette? Jeg håper du får til en prat med foreldrene dine. Det er viktig at du får støtte og omsorg fra dem og at de klarer å legge til rette for at også du kan trives i familien selv om det er trangt og slitsomt å være så mye hjemme. 

Men dersom du kjenner at du har det vondt hele tiden og du har behov for å prate med noen andre enn mamma og pappa så kan du sjekke ut disse hjelpetelefonene: Du kan ringe - helt anonymt -  til kors på halsen, si det med ord eller du kan kontakte chatten til alarmtelefonen 116 111. Dette er hjelpetjenester for barn/ungdom som har det vanskelig hjemme, og de er åpne nå selv om det er Corona-utbrudd. 

Kanskje er det vanskelig å se for seg at livene til oss "vanlige" mennesker vil bli slik som kjendiser lever. Men hvem vet - kanskje har ikke de det noe særlig bra i lengden heller. Mye stress, mange som maser på dem, de må alltid være fine, og kanskje er de egentlig veldig ensomme? Tenk etter hva som gjør DEG glad og rolig, hva som skal til for at du kjenner at det er godt å leve ditt liv!! Og gjør mer av det som er bra for deg, så langt du kan!

Jeg har funnet frem noen artikler som jeg tror du vil ha nytte av å kikke på. De handler om det du tar opp her. Les dem, og ta en prat med foreldrene dine etterpå. Jeg ønsker deg alt godt!!   

Vennlig hilsen familieterapeuten