Mener foreldrene mine oppdrar broren min feil - hvordan snakke med dem?

Hei

Du kommer med gode refleksjoner rundt det som skjer hjemme mellom foreldrene dine og broren din. Jeg tror absolutt foreldrene dine hadde hatt noe å lære av deg og det du skriver her. Jeg er helt enig med deg i at det at foreldrene dine krangler foran dere gjør noe med hvordan broren din lærer at konflikter bør løses. Foreldrene deres er rollemodeller og det er mye viktigere hva de gjør foran dere, enn bare hva de sier. Barn tar etter foreldres handlinger mye mer enn de tar etter foreldrenes ord. Det viser forskning igjen og igjen at stemmer. 

Jeg tror absolutt at det at broren din er vanskelig å ha med å gjøre, kan være en måte å vise at han ikke liker å få kjeft eller og kritikk fra foreldrene dine. Og i tillegg en reaksjon på at det er mye krangling hjemme. Man reagerer på sinne og kritikk med mer sinne og kritikk tilbake! Ganske vanlig, og man kommer lett inn i et dårlig mønster.

Men mye av det du forteller om broren din kan nok også tilskrives normal tenåringsoppførsel. Det er ganske vanlig at gutter på 15 år er kranglete, egoistiske og bortskjemte. Det er generelt sett en vanskelig alder å være i for mange gutter. De trekker seg mer inn i seg selv samtidig som de skal håndtere sterke følelser de aldri før har kjent, på innsiden. De er fulle av testosteron. De kommer lett i konflikt med foreldre og andre rundt. Hva kan du selv huske fra du var 15? Selv om du er jente, kan du kjenne deg igjen i noe av det broren din gjør eller hvordan han oppfører seg? Det kan bety mye for han å få din støtte, eller at du prater med han om hvordan han har det. Selv om han kanskje ikke viser det er jeg ganske sikker på at du er en viktig person for han og at han vil lytte til det du har å si. Det viktigste du kan gjøre, er altså å tenke på hva slags relasjon du ønsker å ha til broren din, uavhengig av hvordan foreldrene dine håndterer han. Etterhvert flytter du ut. Da bør du invitere broren din på besøk alene til deg, slik at dere to kan være sammen uten foreldrene dine. Tror du broren din vil oppføre seg annerledes da? Det tror jeg!

Og tenk etter - når har du opplevd unntak, altså at broren din er rolig og blid og virker å ha det bra? Når har familien hatt gode stunder og hva gjorde dere isåfall da? Kan dere gjøre mer av det? Ting broren din liker, noe som får frem det gode i han? Situasjoner der han får vist frem hva han er flink til slik at han kan føle seg bra? 

Men i tillegg til alt det jeg har skrevet over, tenker jeg at du absolutt kan snakke med foreldrene dine om det du observerer og hva du mener kan løse problemet. Det er viktig at du forsøker å snakke med foreldrene dine i "fredstid". Altså når det er rolig rundt dere og alle er venner. Kanskje helst når broren din ikke er der? Du kan si at du vil snakke om noe som er litt vanskelig å ta opp, men som du har tenkt på en stund. Si at du vil at de skal lytte til deg uten å avbryte og si at du tar opp dette i beste mening og med mål om at dere skal få det bedre sammen. Så må du fortelle dem om det du har observert og hva du har tenkt om det. Slik du gjør i spørsmålet ditt her til oss. Forsøk å være så konkret som mulig, og fortell hvordan DU tenker om dette, uten å kritisere eller kjefte på foreldrene dine. Jo mer du kan si om dine tanker og følelser uten å klage direkte på mamma og pappa sin foreldrestil, jo bedre er det.

Si også hva du vil istedenfor: For eksempel hvordan du skulle ønsket deg at de snakket til deg og broren din (f.eks at du tenker det ikke er OK å bli kalt drittsekk!). Si at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre, at foreldrene dine bør krangle når dere barna ikke er tilstede, og at foreldrene dine også fokuserer på det broren din får til og det som er fint med bare han. Hvis du vil tipse foreldrene dine om en bra nettside som de kan lese litt på for å lære mer, så be dem gå inn på denne siden: foreldrehverdag.no. Den er for voksne og har mange bra tips til de som noen ganger strever med å være tenåringsforeldre.

Jeg håper dette var til hjelp. Og jeg håper det blir bedre hjemme snart, både for deg, broren din og foreldrene dine. Det er fint at du vil hjelpe til og gjøre noe når du ser at familien din har det vanskelig. Jeg tipper at broren din er mer takknemlig enn du kan se, for at du er der for han på tross av at han kan oppføre seg dumt.

Jeg har også lagt ved noen artikler under. Les dem og se om du får flere tips og ideer. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten