Mamma blir ofte sint, kjefter, og hun forteller meg at jeg er tjukk.

Hei

Dette høres ikke noe greit ut. Ingen liker å bli kjefta på hele tiden, og ingen liker å bli kalt ting som tjukk, eller få høre at man bør slanke seg. Spesielt ikke når man hører det fra sin egen forelder! Hvis du i tillegg føler at mamma forskjellsbehandler ved å være mer sint på deg enn på broren din for de samme tingene, er det forståelig at du reagerer. 

Ofte er det slik at foreldre kritiserer fordi de har noen forventninger og ideer om hvordan barna deres skal være. Kanskje er det ting moren din skulle ønske hun hadde fått til bedre som forelder, eller ting hun hadde ønsket annerledes på vegne av deg, som f.eks at du spiste (i hennes øyne) sunnere eller mindre mat. Men istedenfor å tenke på hvordan hun ordner måltider hjemme for dere eller hvordan hun oppfører seg som forelder, så retter hun kritikken mot deg. Det er urettferdig! Moren din tar ikke hensyn til dine følelser eller dine meninger når hun snakker slik til deg som du forteller her. 

Så, hvorfor blir det så vanskelig for noen foreldre å ta hensyn til barnas følelser og å forstå barna sine? Noen ganger er grunnen at foreldre ikke har det helt  bra selv. Kanskje er det slik med din mamma? Det kan hende at hun strever med noe i livet sitt som gjør henne stresset, og som gjør at hun har "kort lunte" og dermed kjefter fort. Kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma for deg slik hun egentlig vil og så ender hun heller opp med å si dårlige ting om deg. Det er typisk at når man egentlig er bekymra eller stressa så ender man opp med å bli sint på andre. Fordi sinne er på en måte en lettere tilgjengelig følelse og lettere å uttrykke. Det er typisk at man peker på andre som grunnen til et problem, enn at man tenker hva man selv bør gjøre annerledes.

Men moren din er voksen og hun har et ansvar for å gi deg god omsorg og støtte deg. Hvis det fortsetter slik du forteller om her, kan moren din miste mulighet til viktig kontakt med deg. For jeg tipper at du ikke blir noe mer knyttet til mamma når hun kjefter og snakker dårlig om deg! 

Jeg lurer på om du kan klare å lukke ørene litt dersom moren din kritiserer deg ved å kalle deg ting? Du kan på en måte tenke på de ordene hun sier som hennes problem og ikke ditt. Dersom du klarer, neste gang moren din kjefter på deg eller kaller deg noe du ikke liker, så si rolig at du blir såra av det hun sier. Si gjerne også at du ikke er enig med henne, og deretter går vekk fra situasjonen, så kan du kanskje slippe at det blir mer og mer kritikk. 

I tillegg kan det være lurt at du snakker litt mer grundig om hele problemet med moren din slik at hun slutter med det. Hun trenger å få høre hvor såra du blir, jeg tror ikke hun skjønner det. Snakk helst med henne en dag dere er venner og det ikke er krangling eller kritikk. Si til moren din at du har noe viktig å fortelle, og si at du vil hun skal høre på deg uten å avbryte. Kom med konkrete eksempler på hva moren din sier som kan være sårende for deg. Kom med konkrete eksempler på når du føler deg forskjellsbehandlet i forhold til broren din. Fortell deretter moren din så mye du kan om følelsene dine og hvorfor du blir såra. Det krever at du har tenkt litt igjennom dette på forhånd. Hvordan tror du moren din ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Jeg håper hun vil forstå at det er viktig for deg at hun endrer måte å snakke til deg på. 

De gangene moren din har kritisert kroppen din, eller andre ting ved deg som du er uenig i og ikke liker, så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner, liker ved deg og synes du er god til. Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, ikke bare de negative.

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon og litt tips til hvordan du kan si ifra til mammaen din om det du ikke liker. Og jeg håper hun vil ta deg på alvor! Lykke til og alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten