Hvorfor fikk foreldrene mine flere barn enn de taklet?

Hei og takk for at du skriver til ung.no. 

Det er store spørsmål du stiller, og jeg får inntrykk av at du er et sted i livet nå der du som ung voksen prøver å forstå hva du har opplevd, hvordan alt i livet ditt har påvirket deg og hvor retningen for livet ditt skal gå videre. 

Det å forsøke å forstå sine foreldre er en stor del av å forsøke å forstå seg selv. Det er normalt å være sint på sine foreldre, og ikke ville forsøke å forstå dem, være glad i dem og være skuffet over dem. Dette er sterke følelser og tanker, og det er normalt å ha dem i perioder. 

Det kan være mange grunner til at dine foreldre fikk så mange barn. Kanskje er de vant til at man skulle ha det i landet der de kom fra? Kanskje var det sånn kjønnsrollene mellom dem var? Kanskje de ikke hadde kunnskap eller forståelse for prevensjon? Kanskje ville de ha mange barn slik at de var trygge i alderdommen? Kanskje ønsket de seg mange av kjærlighet?

Det å få barn er et stort ansvar, og det er foreldrenes plikt og ansvar å ta vare på de, uansett hvorfor de får barn. Barn har rett til å ha en trygg oppvekst, og når man ikke har det er naturlig å føle sorg og sinne som voksen. Om du aldri skulle forstå eller akseptere dine foreldres valg er det viktig at du vet med deg selv at du er verdifull, at du alltid fortjener å bli behandlet med respekt, at du aldri skal måtte akseptere crap fra andre. Du er akkurat du, og heldigvis for det, det er din superpower. Du er norsk på din måte, du er deg på din måte, og du har hele livet foran deg til å finne ut av hvem du vil være og hva som gjør deg glad. 

Jeg håper du har noen voksne rundt deg som du kan snakke med om din sorg og fortvilelse, hvis ikke foreslår at jeg at du tar kontakt med helsestasjon for unge slik at du kan få støtten du fortjener. 

Jeg heier på deg! 

Vennlig hilsen minoritetsrådgiveren (IMDI) i samarbeid med ung.no