Hvordan sjekke om jeg har depresjoner uten at foreldre vet?

Hei, jente på 15 år!

Takk for spørsmålet ditt! Jeg skal svare på de ulike tingene du lurer på så godt jeg kan.

Når det gjelder det å bestille time hos fastlegen selv så gjør du det ved å søke opp legekontoret du har og så ringer du dit for å be om time. Det er nok lurest å involvere foreldre ettersom du er 15 år. Grensen for når man er "helserettslig myndig" og kan bestemme helt selv er 16 år. Dermed er det vanlig at foreldre blir involvert i saken dersom man trenger hjelp hos f.eks psykolog. Dette fordi foreldre skal kunne gi det hjelp, støtte og omsorg som de kan når deres barn/ungdom har det vanskelig. Dersom de ikke vet at du har det vanskelig blir de fratatt muligheten til å hjelpe deg på best mulig måte og dette er uheldig. Men det er som sagt ikke noe i veien for at du kan bestille time selv - og det er gratis for deg som er under 16 år å gå til fastlegen. Vet du ikke hvem som er din fastlege kan du sjekke her. Dersom du syns det er veldig vanskelig å fortelle dine foreldre om at du mistenker depresjoner så kan jo du si at du ikke har det bra og at du lurer på hva det kommer av - og at du ønsker at en lege både kan uttale seg om det psykiske og det fysiske knyttet til dette. Det er f.eks vanlig å ta blodprøver for å avdekke om man har vitaminmangler eller annet dersom man er energifattig.

Dersom legen vurderer at det kan handle om depresjon så bli du mest sannsynlig henvist videre til BUP/psykolog for å kunne få hjelp og behandling der.

Du spør om det er noen medisiner som kan hjelpe og det finnes noe som heter antidepressiva som brukes mot depresjoner. Det er imidlertid ikke anbefalt å bruke antidepressiva for milde til moderate depresjoner - men man bruker det noen ganger på moderate til alvorlige depresjoner samtidig som man mottar samtalebehandling. Samtalebehandling er det som er primært anbefalt for depresjoner og som har vist å ha virkning over tid. I en slik type behandling vil man få hjelp til å sortere i tanker og følelser og det vil også være fokus på det som handler om rutiner og f.eks hvordan du har det med tanke på søvn og måltider - så det høres ut som du kan ha mye å jobbe med dersom du ber om hjelp. 

Jeg tenker da spesielt på at jeg legger merke til at du forteller at du spiser lite og at du bare er oppe av sengen for å spise eller hente drikke. Dette er absolutt ikke bra for din psykiske eller fysiske helse. Det å ligge inne i sengen mesteparten av dagen vil gjerne føre til at vi føler oss uopplagte, lei oss, trist, sliten, motløs og energifattig. Det å spise lite fører til det samme og det er ikke lett å bli bedre når man ikke spiser.

Jeg råder deg til å ikke utsette å be om hjelp. Det høres ut som du er inne i et tungt og vanskelig spor og at du kan trenge hjelp for å komme det på rett spor igjen. Det finnes mye god behandling for alt du beskriver. 

Ønsker deg alt godt og masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen