Tror jeg har sosial angst, finnes det medisiner? Hva gjør jeg?

Hei, jente på 15 år!

Fint at du ber om råd når ting er vanskelig.

For å svare på ditt konkrete spørsmål så finnes det medisiner mot angst men disse er ofte veldig vanedannende og blir som regel bare skrevet ut for å komme seg gjennom en spesifikk hendelse/dag som f.eks flytur, begravelse eller lignende. Det er ikke slik at man bør gå på slike angstdempende medisiner daglig fordi man blir avhengig og de kan gjerne forverre angsten på sikt. Det finnes også noen antidepressiva som noen også opplever at har en angstdempende effekt - men når det er sagt så er ikke medisiner førstevalget når man har lette til moderate depresjons- og/eller angstlidelser. Da er det samtalebehandling og f.eks eksponeringstrening som gjelder. Dette fordi dette er det som hjelper på lang sikt og det har heller ingen bivirkninger.

Det å eksponere seg betyr at man gradvis utsetter seg for det man er redd for. Det som er viktig når man eksponerer seg er at man gjør det uten å sikre seg. Det betyr at man f.eks ikke skal lage mange fluktruter når man øver seg på det man er redd for (f.eks kun gjøre det sammen med en spesifikk person, alltid ha med mobil, alltid sitte med utgangen på bussen, alltid distrahere seg med å se på mobilen, alltid sitte ytterst på kanten i kinosalen osv osv). Det er lurt å hoppe ut i situasjonen uten å sikre seg. Lær mer om eksponeringstrening for sosial engstelse i dette selvhjelpsprogrammet. 

Jeg ser at du skriver at du tenker at andre skal syns du er rar for det du sier. Dette er nok med på å opprettholde den vonde sirkelen du nå er inne i. Det å ikke ta sjansen på å si noe opprettholder problemet gjennom at du blir redd for å dumme deg ut, ikke sier noe og så får kommentarer på at du ikke sier noe og så føler deg enda mer dum. Husk at de andre lever i sitt eget univers og følger mindre med på deg enn du tror. De vil være opptatt av seg selv i tillegg til deg og vil dermed ikke være ute etter å "ta" deg for alt du sier. 

Når det er sagt så er angst noe annet enn det å være ekstrovert/introvert. Det å ha angst er noe man kan få hjelp til mens det å være ekstrovert/introvert er mer personlighetsavhengig og der er det ingenting som er bedre enn det andre - det er ingenting i veien med å være introvert, dette handler ofte om å ønske å være i mindre grupper enn store grupper og gjerne har få men gode venner heller enn mange som man kjenner kanskje litt mindre. Men dersom det gjelder angst så er dette noe som kan hemme oss i å være så sosiale som vi gjerne kunne ønske og da er det lurt å be om hjelp.

Dersom du ønsker å få hjelp hos psykolog er det lurt om du forteller til dine foreldre at du strever. Da kan de hjelpe deg med time hos fastlegen og så henvisning til psykolog/BUP ved behov. Det skal ikke være slik at du strever såpass mye med angst i hverdagen at du føler at det går utover trivselen din i stor grad. 

Et annet tips er å starte med å snakke med helsesykepleier på skolen for råd. Vedkommende har garantert snakket med mange på din alder med lignende problemer og kan gi råd. 

Se på selvhjelpsprogrammet jeg linket til og kontakt noen dersom du trenger mer hjelp. Ønsker deg alt godt og masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen