Hva kan jeg gjøre? Er redd for absolutt alt sosialt.

Hei, gutt på 15 år!

Dette høres ikke noe godt ut. Det høres ut som du har det veldig vanskelig og at du blir sint og selvkritisk av å ha det som du har det. 

Jeg vil først si at det ikke er din feil at du har det sånn. Det å ha angst og kanskje en form for sosial angst (som det kan høres ut som du beskriver) kan skje med hvem som helst. Sosial angst er det vi kaller "de unges lidelse" fordi den ofte debuterer i ung alder. Det er ikke din feil og du må ikke være så streng med deg selv. Ser at du skriver at du hater deg selv for å være sånn og det synes jeg høres ekstra belastende og vondt ut. Det er som sagt ikke din feil og kunne hendt med hvem som helst. 

Når det er sagt så hjelper det jo ikke deg at det kunne skjedd med hvem som helst - det forstår jeg. Du er ute etter hjelp og det er forståelig. Slik du har det nå så høres det ut som du strever med de fleste sosiale arenaer. Du forteller at du heller vil være død enn å ha det som du har det og da forstår jeg dette som at du har det veldig, veldig vanskelig. Det er vondt at du tenker at det nesten ikke er til å holde ut - men den gode nyheten er at dette er noe det absolutt går veldig fint an å få det mye bedre fra og bli helt kvitt. 

Du forteller at du eksponerer deg. Det vil jeg berømme deg for ettersom det er veldig modig av deg. Det du gruer deg mest for eksponerer du deg for og det er ingen spøk. Samtidig så forteller du at det ikke hjelper fordi du føler at du dummer deg sånn ut. Det ligger i sosial angst sin natur at det er nettopp dette man er redd for; at andre skal bedømme en negativt og at en skal dumme seg ut. Det som hjelper for sosial engstelse/angst er at man eksponerer seg uten å sikre seg samtidig. Det er også lurt å øve seg på å la kroppen være i fred! Med dette mener jeg at det som skjer i kroppen din av som f.eks hjertebank, økt pust/åndenød osv. ikke bør bli forsøkt "tvunget" vekk. Ofte forsøker man å få vekk det som skjer i kroppen, enten fordi man blir redd for det som skjer og hva det skal føre til eller man blir redd for at andre skal se det. Dette fungerer som regel veldig dårlig. Så når det skjer ting i kroppen din er det lurt å bare la det være der, ønske det velkomment og heller forsøke å flytte fokuset ditt utover på det som skjer rundt deg. Det er helt ufarlig å ha angst selv om det er kjempeekkelt. Det er ikke mulig å ikke få puste eller lignende av angst - det bare kjennes sånn ut.

Det er nok lurt om du ber om hjelp for angsten du beskriver. Sånn som du har det nå så ødelegger dette for din hverdag og sånn skal du ikke trenge å ha det! Det er lurt om du går til fastlegen din og ber om henvisning til psykolog/BUP. Du kan også følge og få veldig gode tips til god behandling og eksponering i dette selvhjelpsprogrammet! 

Ønsker deg alt godt og masse lykke til. Angst går over - det er ikke slik at du skal måtte ha det som du har det nå for alltid. 

Med vennlig hilsen psykologen